1. Du har nettopp gitt ut boka «Skyrunner – finn styrke, balanse og glede i løpingen din» på Forlaget Fri Flyt. Hva er hovedbudskapet du ønsker å formidle til leserne i denne boka?

– Jeg har prøvd å få med de mange sidene både ved hva løping er og hvor mye løpingen kan bety. Hvor mye bevegelse og løping kan gi en som person, på alle nivå, kroppslig og sjelelig. Løping for meg er også noe som kan rense tankene, gi ny energi og på ett djupere plan gi oss mer tilknytning til naturen, planeten vår og få oss til å sette pris på hva vi får fra den. Det jeg har skrevet er virkelig ikke ei typisk løperbok. Altså slett ikke ei bok der jeg forteller om hvert eneste skritt jeg har løpt!

2. Men er det også ei «lærebok» til folk som vil løpe i dine fotspor?

– Jeg håper det kan være ei inspirasjonsbok. Ei bok som kan få leserne til å våge å ta et skritt utenfor komfortsonen, og kanskje bevege seg mot et mål han eller hun har satt seg. Eller ganske enkelt satse på noe helt annet enn det man gjør i dag.

3. Du kaller deg «skyrunner». Hva er det? Og kan du med det samme forklare begrepet ultraløp?

– Skyrunning er en verdenscup, og det dreier seg om fjelløping. Men kjært barn har mange navn; trail, stig, fjell, mountain running. Skyrunning er gjerne på distanser mellom 20 og 42 kilometer, og ultraløp går over enda større distanser, mellom 80 og 100 kilometer. I tillegg har vi ekstra lange ultraløp på mere enn 100 miles.

4. Du løper med andre ord mye og du løper langt både på trening og i konkurranser. Hva er drivkraften din til å bruke så mye tid og krefter på å løpe?

– Det var 2009 da jeg jobba ved Turtagrø hotell i Jotunheimen, jeg virkelig innså at jeg var virkelig frelst av løping. Fra da av begynte jeg å bygge opp livet mitt omkring løping som livsstil. Ikke fordi jeg ville bli proff, men fordi jeg innså at jeg elsket det så sterkt. Friheten, følelsen av å springe opp på fjelltoppene og legge ut på lange distanser med løping. Det ga meg så mye glede, noe jeg syntes det var verdt å bygge livet mitt, studiene og jobben min omkring. Jeg flytta til Tromsø for å kunne studere videre med biologi og i tillegg få tilgang til fjell. Drivkraften har absolutt endret seg etter at jeg ble profesjonell løper. Jeg har et sterkt ønske om å utvikle meg som idrettsutøver og gjøre med aller beste jeg kan klare som løper og skialpinist. Men fremdeles har jeg denne sterke følelsen av at jeg skal bygge livet mitt omkring gleden ved løping, for den er stor. Den følelsen vil jeg ikke bytte bort mot noe. Ikke resultat, ikke konkurransepress, ingen ting! Det lekbetonte ved løpingen er også svært viktig for meg i en verden som dessverre er så altfor lite preget av lek.

5.Hva er en typisk treningsøkt for deg?

– Jeg har nesten alltid to treningsøkter hver dag. I sommersesongen er det løping, om vinteren skialpinisme. I tillegg driver jeg med styrketrening. Av og til løper jeg lange økter på 4 – 8 timer. Da nøyer jeg meg med ei økt! Mitt «hjemmefjell» er Skarven og Klauva mellom Måndalen og Innfjorden. Skogsbilvegen er passe bratt og går opp til 600 meter, og det passer bra både for løping og ski. Der går det unna med høydemeter! En annen favoritt er Kaldtinden, Blåtinden og Grøntinden i Måndalen, og klassikere som Nesaksla og Trollstigen der jeg ofte trener intervall. Jeg bor midt i en stor lekeplass som også er min treningsarena!

6.Du driver også med skialpinisme (randonné) Hva er hovedaktiviteten?

– Begge deler er viktig for meg. Løping i sommersesongen, skialpinisme om vinteren. Det er en perfekt kombinasjon.

7.Du har mange toppresultater i store internasjonale konkurranser både i løping og skialpinisme. Hvilke setter du høyest?

– Hm! Jeg er veldig stolt over at jeg kan prestere godt både på korte og lange distanser. Jeg har vunnet verdenscup-konkurranser der vinnertiden var på 30 minutt og på 15 timer, sommer og vinter. Jeg setter pris på kontrastene også når det gjelder distanser, men det er vel neppe noen tvil om at jeg kunne ha prestert på et høyere nivå dersom jeg hadde valgt å fokusere på en distanse. Pierra Menta og Mezzalama er skialpinisme-konkurranser jeg er stolt over å ha vunnet. Når det gjelder fjellmaraton setter jeg ekstra stor pris på førsteplassene fra Ultra Pirineu Mountain Marathon, Zegama, og Kia fjällmarathon.

8. Hva er de neste store utfordringene – i år og på lang sikt?

– Jeg har en god del prosjekt på programmet i år. For eksempel Galdhøpiggen-rennet. Deretter skifter jeg fra ski til løping igjen, og satser på å være i god maratonform i slutten av mai. Jeg vil fortsette å løpe så lenge jeg har motivasjon og inspirasjon. Jeg håper det vil si mange år med løping. Verdens beste kvinne på distansen 100 miles akkurat nå er 42 år! Ellers satser jeg på å utvikle min interesse for dyrking og ta meg av vårt lille småbruk i Måndalen.

9. Boka inneholder også kapitler om dyrking og yoga. Du finner med andre ord tid til andre aktiviteter enn løping og ski. Hva betyr dette for deg?

– Jeg elsker å ta meg tid til å dyrke jorda. En grønnsak man avler fram selv gir mye arbeid, og det får meg ganske enkelt til å sette enda mer pris på naturen og livet. Det er en stor glede å kunne arbeide utendørs på en eller annen måte, men av og til må jeg dempe meg slik at ikke jobben på småbruket tar for mye energi fra treninga. Yoga er ett bra for å få god kontakt med kroppen, puste fritt, kjenne på følelsen av at man er sliten og tøye ut. Helt enkelt, jeg liker det.

10. Du og din samboer Kilian Jornet har blitt romsdalinger og bosatt dere i Måndalen. Hvorfor Måndalen? Ville ikke Chamonix være et naturligere bosted for profesjonelle ultraløpere og skialpinister?

– Vi har bodd i Tromsø og Lyngen tidligere. Deretter slo vi oss med i Chamonix ei periode. Og selvsagt, det er superfint der og ikke minst kort reise til mange konkurranser. Men der finnes det ikke ville fjell. Jeg savnet virkelig friheten vi har hjemme i Sverige og Norge. Måndalen i Romsdal var et naturlig valg. Jeg hadde vært her på klatreturer tidligere, og ville gjerne tilbake. Det er også en fordel at det er bare 9 timer bilkjøring til hjemstedet mitt i Sverige og bare 6 timer til Åre. Dessuten er klimaet for å drive dyrking bedre her enn i Tromsø. Kilian trives også veldig godt her.