Han heter Olav Aksel, men vi kan like godt kalle han Olav «Aks» – for akselerasjon. Og la det være sagt med en gang, det er mange raske biler i Måndalen. For der i bygda er interessen for bil og motor massiv. En av de aller ivrigste er 54 år unge Olav Aksel Olsen, kjent som «Bolla» på folkemunne. En gladgutt som rår over et helt arsenal med hk.

Alltid hektet på motor

– Helt siden jeg vært liten har jeg vært hektet på raske biler og motorsykler. Jeg kan ikke noe for det. Det er bare en lidenskap som er kommet for å bli. Og nå lever jeg ut noen drømmer. Man lever bare en gang, og det er her og nå. Dessuten kjøper jeg helst biler og motorsykler som holder seg godt i verdi, aller helst øker i verdi. Jeg kaster ikke penger ut av vinduet. Ei krone er ei krone. Det er et av mine mottoer, smiler Bolla.

Vanvittig lyd

Han fyrer opp det siste skuddet på stammen, bokstavelig talt. Bilen går som et skudd. Det er et vanvittig lydbilde. Minner om «Snake Oil» i Flåklypa. Men her snakker om en knall gul Lamborghini Gallardo LP560-4. En 2013-modell som har gått bare 12000 km. En jubileumsutgave som har «alt» utstyr og perlemorlakk. Ikke rart Olav Aksel er i perlehumør. Han spøker og ler, serverer det ene gullkornet etter det andre.

– De e mestå så i må sette hæme ska i beholde lappen!

Han vedgår at det kan ha forekommet at han har vært fotgjenger i korte perioder, helst på grunn av en og annen prikken for mye. Men nå har han lappen og er giret på en liten vårlig kjøretur.

Den italienske skjønnheten/udyret har en 5,2 liters V10 som yter 560 hestekrefter. Den har også firehjulstrekk.

– Kjekt å ha når du skal på hytta, skratter 54-åringen.

Gul kortesje til Hydro

Vi bestemmer oss for å kjøre en tur ned til Hydro-stasjonen i Måndalen. Et kjent møtested for bilinteresserte. Olav Aksel og familien bor i Råkbakken. Vi følger etter den gule Lamborghinien i en like knall gul Chevrolet Camaro SS «Transformers» fra 2010. Olav Aksel var på bobiltur til Stryn da han kjøpte dette amerikanske råskinnet på impuls. Bilen vi sitter bak rattet på har en 6,2 liter V8 som yter 450 hk under panseret. Manuell giring.

Kjenner vegstandarden

Man kjenner hver en hump, hver en sprekk i vegen, hvert et telehiv. Vegstandarden i Måndalen er ikke akkurat noe å skrive hjem om for tida. Men du verden for ei maskin å kjøre. Camaro-en går som et uvær, åpenbart. Den har et fantastisk lydbilde, men ikke fullt så ellevilt som den gule italieneren rett foran oss. Den brøler og drønner så man nesten tror det går et digert skred i de bratte fjella rundt oss.

Utenfor Hydro-stasjonen blir det fort folksomt. Folk stopper opp og kommer ut fra omkringliggende arbeidsplasser. Filmer og tar bilder.

– Du he mykkji som gjeng fort no! kommenterer en kar.

Det er ganske treffende oppsummert. Men den aller raskeste bilen til Bolla står utenfor huset i Råkbakken. Det er den han bruker til daglig. Miljøalibiet. En Tesla P100D fra 2017, som yter 772 elektriske hestekrefter.

– Helt perverst. Null til hundre på 2,5 sekunder. Både Lamborghini og Camaro blir parkert så det holder. Jeg elsker Tesla fordi det er framtida. Og det er sitrende kjøreglede! Jeg kjører nå min andre Tesla. Det er et fantastisk bilmerke. MEN Tesla har jo ikke den fenomenale motorlyden som for eksempel en Lamborghini har, fastslår Olav «Aks».

Verdifulle biler

Han har biler og motorsykler for «noen millioner». Teslaen og Lamborghinien er klart dyrest. Olav Aksel understreker at verdien på bilparken hans holder seg meget godt. Det samme gjelder motorsyklene han har. 54-åringen bryr seg overhodet ikke om Janteloven. Kommer han over et kjøretøy som han har lyst på og råd til, så er sjansen stor for at han slår til.

– Jeg kan være nokså impulsiv. Camaroen kjøpte jeg som sagt på Stryn i juni i fjor. Jeg og samboeren var der på bobiltur. Hun ville shoppe litt, jeg gikk på bilforretning. Det var bilmesse i bygda. Handelen var unnagjort på ett minutt, ler Olav Aksel.

– Hva så med Lamborghinien?

– Jeg kom over den på finn. En svært spesiell jubileumsutgave. Opprinnelig bestilt av en tysk bundesligaspiller, importert til Norge i 2016. En ubegripelig lekker bil. Den tøffeste hekken jeg har sett. Italieneren ser jeg for meg som en investering. Og så til kosekjøring, treff og lignende. En tur på Trollstigen i denne gule italieneren fortoner seg som en drøm for meg. Som snart skal realiseres, understreker Bolla.

Han er industribygger og investor som har gjort det bra på sine satsinger og prosjekt. Nå har han trappet noe ned, slik at han får bedre tid til å nyte livet og interessen for motor.

– Jeg driver Natursteinpartner på Vikebukt sammen med Arnfinn Lange. Og så er jeg og Knut Johan Stenerud snart i gang med et større leilighethetsprosjekt på Gran Canaria, hvor jeg er mye. Dessuten er jeg aktiv på børsen. Jeg har gjort det rimelig bra, sier Olav Aksel om den saken.

1782 hk til sammen

Vi kjører opp til Råkbakken igjen. Pent og pyntelig, men med ett og annet «draget». Olav Aksel har en Tesla, en Lamborghini og en Camaro. Vi finner fram kalkulatoren. Til sammen 1782 hk.

Men det stopper ikke der. For Olav Aksel har også flere motorsykler. Stort sett klenodier, det også. Bolla fyrer opp en Yamaha R1. Som yter nær 200 hk. Gul og svart, også den!

– Gult og svart gir meg ekstra høg puls. Det er en nydelig fargekombinasjon. Som vises godt på vegen. Full av energi. Gult og svart er min greie. Se her, til og med snøfreseren er gul og svart!

I vårstemning

Olav Aksel skratter godt. Igjen. Kanskje også fordi det er den første skikkelige vårdagen. Våren er gull for bilentusiaster. 54-åringen fra Måndalen elsker å pusse og gnikke på bilene og på motorsyklene sine. Han vil ha det strøkent. Alltid. Så etter vår lille kjøretur er det fram med bilvaskeutstyret.

– Det spiller ingen rolle om det er nytt eller gammelt. Det jeg har skal jeg ta vare på. Det skal være reint og blankt. Det skal være strøkent. Da er alt så mye triveligere. Nå har jeg planer om å bygge meg en ny og langt større garasje enn den jeg har. Med dagens bilpark må det rett og slett en standardheving til. Og ikke minst mer plass.

Olav Aksel Olsen serverer en kaffekopp før vi drar tilbake til Molde igjen. Det er fornøyelig at folk byr på seg sjøl og ikke bryr seg om janteloven.

– Heldigvis er det et klart flertall som gir meg tommelen opp!