– Jeg hadde egentlig meldt meg til å stå i beredskap fordi at jeg da slapp den ordinære repøvelsen og fikk ei lønn på 200 kroner i måneden, forteller Tverfjell. Bilhandleren i Molde bor i dag i Elnesvågen. I stedet for å bygge hus i 1978, slik han egentlig planla, ble han i stedet – på kort varsel – sendt til Libanon i 1. kontingent.
- Stolt over å være her
Minner strømmer på mens han blar gjennom albumet, forbi istykkerbombede landsbyer, kortspilling med medsoldater og han sjøl oppå ei kummerlig feltseng.
– De første to ukene kunne vi ikke ta av oss klærne. Vi fikk kun ta av skytevesten. Og vi spiste bare knekkebrød. Jeg var helt sår i munnen, sier han.
Gjestfrihet
Det ble mange sterke møter med lokalbefolkning som levde i fattigdom og utrygghet. Han viser bilde av ei gammel kone som baker lefse inne i et totalt istykkerbombet hus.
– Dette var det hun hadde, men når vi kom inn var det lefse og te, sier han.
Tverfjell har også bodd i Isfjorden noen år. Derfor kan han i snakk med en tidligere sambygding og annen veteran, Knut Ludvig Dahle, etter lunsj. Dahle er blant dem som var lengst i tjeneste av dem som fikk medalje på Setnesmoen denne dagen. Han tjenestegjorde i til sammen seks kontingenter, tre år. Den første i 83, den siste i 94.
– Kameratskapet som oppsto og å se hvor godt vi har det i Norge er det jeg husker best, sier han, som var troppssjef eller troppssjef NK hver gang han dro.
– Det er klart oppholdet har preget meg. Tenk bare det å gå mot noen med ordre om å skyte dersom den andre ikke stopper ... sier Dahle ettertenksomt.
– Men jeg har ikke angret én dag på at jeg reiste.
Kunne blitt drept
Begge karene er glade for medaljen de har fått, at det endelig ble ei utdeling. For dem gikk det bra, skjønt Tverfjell fikk skadd menisken en gang de skulle løpe i dekning. Og han kunne også fort ha omkommet av et vådeskudd.
– En medsoldat hadde ikke tømt magasinet og trakk av inne i et telt. Skuddet snittet panna mi, så jeg hadde en rød strek i lang tid, forteller han. Vedkommende ble sendt heim etter hendelsen.
Tverfjell forteller videre om grufulle egenopplevelser, blant annet en gang de fant en PLO-soldat som hadde ligget død i ukevis.
– Vi måtte plukke han opp i en pose. Den lukta glemmer jeg aldri, aldri, sier han. Veteranen var også vitne til at en forsvarsløs 17 år gammel palestiner ble skutt ned og kan fortelle om grusomme opplevelser da de kom til et sted der det hadde vært skutt ned i ei grop der soldater lå og kroppene var delt opp i småbiter.
– Og dette opplevde også 18-19-åringer, sier han, som sjøl var 30 år. Ifølge Tverfjell fikk minst to i hans tropp alvorlige psykiske problem i etterkant.
Til Oslo
Tverfjell tror ikke at andre forsto omfanget av det soldater opplevde i Libanon gjennom de 20 åra. Derfor er det ekstra fint å møte andre som har vært med på det samme.
20. april skal det være fellesarrangement for alle soldatene ved Akershus festning.
Tverfjell er ikke sikker på om han skal, men Dahle drar.
– Da skal vi gå i samlet tropp, sier han.