20. mars skrev John Sylte, prest i Vestnes, et leserinnlegg som ble publisert på Rbnett. Innlegget, som omhandlet hvordan lærebøkene i barneskolen omtaler religion og vitenskap, fikk stor respons. 1600 delte innlegget, mens over 17.000 leste det. Også i kommentarfeltet ble det debatt. Sylte forteller at han ble bekymret da han så hva læreboken i naturfag la fram som fakta.

– Bakgrunnen til at jeg skrev leserinnlegget er at jeg har barn i skolen, er kristen og interessert i vitenskap og historie. Jeg opplever at læreboka i naturfag har en gammeldags tilnærming til vitenskap og kristendom, som historikere har lagt bak seg for lenge siden. Det er lite innsiktsfullt, sier Sylte.

Han mener det er et problem at bøker i skoleverket skriver om konflikt mellom vitenskapen kristendommen.

– Dette går helt på tvers av hva fagfolkene sier. Forestillingen om en konflikt bygger på den kjente Draper-White-hypotesen fra 1800-tallet, og den er tilbakevist av historikerne i dag, sier Sylte.

– Opprører meg

– Det er flere myter og vedtatte sannheter rundt kristendommen. Det opprører meg at barna lærer å videreføre disse på skolen. Vi vet mye om dette i dag, og faktaene er lett tilgjengelige. Det er 2000 år med historie, som blir vinklet negativt. Læreboka hevder at kristendommen har forfulgt og henrettet vitenskapsmenn. Jeg har sjekket og snakket med flere fagfolk. Det finnes ingen bevis for det, sier han.

Sylte mener likevel ikke at kirka aldri har begått feil.

– Kirka har også gjort feil, du verden. Den har slett ikke alltid holdt seg til manus, det er det ingen tvil om. Men at kirka har forfulgt vitenskapsmenn for vitenskapens skyld er feil, sier han.

Sylte forteller at han skulle ønske at læreboka også fortalte om kirkas kulturhistoriske betydning for Norge.

– Kristninga av Norge blir omtalt som en bagatell i samme lærebokserie, sier han.

Han mener også læreboka burde hatt mer fokus på kristenretten.

– Den førte blant annet til at det ble forbudt å sette barna sine ut i skogen for å dø. Blodhevn, flerkoneri og tvangsekteskap ble også forbudt. Det nevnes heller ikke at Norge gjennom kristningen fikk kontakt med universitetene i Europa. Trellehold ble også gradvis avskaffet. I stedet fokuseres det på at kristendommen kom med straff, at alle måtte på gudstjeneste, at det var forbudt å jobbe på helligdager og at det ble strengt forbudt å spise hestekjøtt, sier han.

Sylte forteller at det er sant det som skrives, men han mener det viktigste er utelatt.

– Svært mye av den norske kulturarven er bygget på kristendom. Hvorfor kan ikke barna også lære at kirka finansierte og bygde universiteter allerede på 1100-tallet? Det er historien vår gjennom 1000 år det er snakk om. Hvorfor kan vi ikke snakke om den på en edruelig måte? Kristendommen har ført til mye positivt for kulturen og samfunnet vårt. Og har også lagt til rette for den moderne naturvitenskapen, sier Sylte.

– Ikke politisk korrekt å snakke om

Han mener måten kristendommen omtales på i læreboka fører til en formørking av kulturen og historien.

– Historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Jon Vidar Sigurdsson, sier rett ut at han tror kristendommen blir neddyssa fordi det ikke lenger er politisk korrekt å snakke om den. Men skole, sjukehus og vår omtanke for de svakeste i samfunnet har ikke bare kommet av seg selv, sier han.

Ubehagelig å stikke seg fram

Vestnes-presten synes det er positivt at så mange har lest leserinnlegget hans, men forteller at det kan være litt ubehagelig å stikke seg fram på den måten.

– Jeg har merket meg at noen mener jeg driver propaganda, fordi jeg er prest og uttaler meg. Men hovedpoenget mitt er at vi må slippe til fagekspertene når lærebøker skal skrives. Det er viktig for meg at det som legges fram er fakta. Det håper jeg jo alle er enige om. De som faktisk har lest kildene har mest å si om disse tingene. Jeg er ikke ute etter å ta skolen eller lærerne på noen måte. De gjør en fantastisk god jobb, og må forholde seg til de læreverkene de har tilgjengelig. Det er der feilen ligger, mener jeg.