(SMP.no) Det er sjeldent vanskelig å vite hva Lars Bohinen mener om en sak. Han beskriver seg selv som ærlig og direkte, og det fikk AaFK-spillerne tidlig erfare etter hans inntreden i klubben. Allerede før spillerne hadde hatt sin første jojo-test, slo Bohinen fast at han ikke hadde de store forventningene. Han hadde tross alt sett forrige sesongs resultater. Resultatene ble akkurat som forventet, det var bare fem spillere som fikk godkjent. Og akkurat det mener han viser at det eksisterer en ukultur i norsk fotball.

– Dette er en del av den profesjonelle delen av norsk fotball som jeg ikke forstår. Spillerne tror de har ferie når de har ferie, men egentlig er det bare en ferie fra hverandre. Du bare MÅ holde deg godt trent i den perioden. Det skjer ikke i noen andre ligger på øverste nivå at spillerne kommer tilbake på trening, og de knapt har rørt en ball og hatt intervalltrening.

– Hvorfor er det slik?

– Jeg vil kalle det en ukultur, for det er en mangel på forståelse for hva som skal til for å være en toppidrettsutøver.

– Hvor lenge mener du en slik ukultur har vært?

– Jeg kan bare snakke om det som er i AaFK nå. Jeg har sagt til spillerne at jeg er skuffet over den fysiske forfatningen de var i da de kom tilbake igjen. Man burde egentlig ta det som en selvfølge at spillerne gjorde jobben sin. Jeg kan garantere at det ser bedre ut når vi starter igjen neste år, sier AaFK-treneren, og bruker Strømsgodset som et eksempel.

AaFK-forsvarsklippe mister seriestarten

Tok kun ti feriedager selv

– Der lå alle spillerne over de verdiene de skulle ha på jojo-testen. Det betyr at de fra første dag kan starte med ganske hard trening, mens vi måtte bruke fire uker til å bygge oss opp. Jeg har sagt til spillerne at det er dit vi må komme, for vi er topp­idrettsutøvere. Når de bare er fem spillere som får de resultatet de bør ha på jojo-testen, så sier det sitt. Resten klarte ikke kravene, og noen var også vesentlig under, sier Bohinen.

For AaFK-treneren var det helt utenkelig da han selv var spiller, å ikke møte opp godt nok forberedt til sesongoppkjøringen.

– Da jeg spilte i England hadde vi seks ukers pause. Da tok jeg fri i ti dager for å få kroppen på plass, så var det bare å trene igjen. Du visste hva slags hardkjør som ventet, og at du ikke ville takle det uten et godt treningsgrunnlag. Med de tøffe kravene som stilles for å være på et toppnivå, så er det helt umulig å ikke holde det gående gjennom ferier.

Bohinen skjønte tidlig at det var mye han måtte rette på i AaFK for at klubben skulle kunne ta steget rett opp igjen til eliteserien. AaFK-treneren fikk spillergruppa til å sette ord på hvilke verdier som må være til stede for å skape en prestasjonskultur i klubben.

– Det kan være noe så banalt som å være klar over resultatet i kampene som spilles på treningene. Du må vite om laget ditt er i ferd med å vinne eller tape. Det høres kanskje ut som en sjølsagt ting, men det er faktisk ikke slik.

Vil ha flere vinnerskaller

– Hva sier det deg?

– Da er du ikke en god nok vinnerskalle. Det kan virke som det har vært en mangel på vinnerskaller i spillergruppa, som kan ha gjort at man ikke har stilt høye nok krav i spillergruppa. Da blir det slik at treneren må stille kravene hele tiden, og da klarer man ikke etter min mening å skape en sterk nok vinnerkultur. Ifølge Bohinen opplevde han at det var slik i Sandefjord i begynnelsen også.

– Du er nødt til å ha et hierarki i ei prestasjonsgruppe, som ikke kan være flat og likegyldig. Det er naturlig at man lener seg på folk med mer erfaring, som Fredrik (Carlsen), Oddbjørn (Lie) og Bjørn Helge (Riise). De må være bevisste på sin egen påvirkningskraft. Det handler om hvordan de kommuniserer med spillerne, og hvordan de er som rollemodeller når det er både tung og enkelt. Det å være ledere vil si å tenke «vi» og ikke bare «jeg». Det er nok spillere som bare tenker på seg selv.

Bohinen mener AaFK-spillerne også har mye å hente på treningsfeltet.

– Jeg tror alle i trenerteamet ønsker seg mer engasjement og kommunikasjon mellom spillerne. Det handler ikke om å smelle og kjefte, men å gi informasjon som hjelper hverandre. Det kan gjøre at vi tjener et halvt sekund her og der på valg og utførelse. Det er ikke bare i AaFK at det er et problem, men noe som er i mange klubber. Det er en helt annen kultur for slike ting i for eksempel tysk og engelsk fotball.

Trente mer tidligere

Og det bringer vår prat med Bohinen over til da han selv var spiller. Da han var en del av gullgenerasjonen på landslaget, den tiden da Norge var en nasjon andre beundret og ønsket å lære av. Det kan man ikke akkurat si om dagens generasjoner.

– I et land som Norge vil slike ting gå i bølgedaler. Vi hadde en eksepsjonell generasjon med spillere og trenere, som fikk det beste ut av generasjonene. Men faktum er nok at mange av oss trente mer enn det mange gjør i dag. Det handler om å forstå hva som må til for å lykkes. En ting er å ha en ambisjon, en annen ting er å forstå hva som må til for å lykkes. Det å skaffe seg referanser, være selkritisk og aldri være fornøyd før du har oppnådd noe, sier 48-åringen.

Han viser til hvor mange av spillerne han spilte med på landslaget som har jobber innenfor fotballen i dag.

– Vi hadde en generasjon med tydelige ledertyper, og det ser man godt igjen i dag. Det er helt sikkert unaturlig mange av oss som er blitt trenere, sportssjefer eller markerer seg på andre områder innenfor fotballen. Det ser man ikke så ofte med dem som kommer opp nå.

Bohinen mener mye av grunnen til at hans landslagsgenerasjon lyktes, var at de stilte tøffe krav til hverandre. Den kulturen vil han også ha i AaFK.

Denne saken ble først publisert i Sunnmørsposten.