1. Du er havforsker på Havforskningsinstituttet i Bergen, og skal nå ut på skreitokt. Hva skal dere undersøke?
– Vi har 19 toktdøgn hvor vi skal kartlegge gyteinnsiget av skrei på bankene i Vesterålen, Lofoten og Røst. Skreien har begynt sin gyting, som er på topp 1. april. På toktene måler vi med ekkolodd, vi fanger fisk for å se hvor store og gamle de er, om de har gytt før og hvor langt de har kommet i gytingen. Toktene er uavhengig av fiskeriene, men for bestandsberegningene er vi avhengig av fangststatistikk, og har folk som tar reiser rundt og tar stikkprøver av fangsten. Igjen for å se på størrelse, alder, årsklasser. Dataene tas med inn i arbeidsgruppe i regi av Det internasjonale havforskningsrådet, ICES. Dette er med på å gi utgangspunkt for kvoteanbefalinger.
2. Hvordan har skreibestanden vært de siste åra?
– Det har vært rekordmye skrei i Lofoten de siste åra. 2004- og 2005-årsklassene bød på eventyrlige mengder torsk. Disse dukker fortsatt opp i fangstene som digre rugger. Totalkvoten har vært på en million tonn. Den er noe lavere nå, men historisk sett er den fortsatt svært høy.
3. Hva påvirker bestanden?
– Hovedeffekten på bestandstørrelsen er fisket vi mennesker driver med. Klima og mattilbud spiller inn i et samspill. Torsken oppsøker mat, men det kan ikke være for kaldt, da blir metabolismen – hastigheten fisken fordøyer maten med – redusert. Selv en moderat temperaturøkning i Barentshavet vil gi formidable resultat i form av økt bestand. Paradoksalt nok ser det da ut til at torsken oppsøker områder som tidligere var for kalde, men som nå er tilgjengelig som nye beiteområder.
4. Er det skrei i havet utenfor Romsdal?
– Det varierer, men den finnes. Jeg husker fra jeg var liten på Bjørset at bestefar fikk skrei midtfjords mellom Bjørset og Bjørsetholmen. Hvis vi går mer enn hundre år tilbake finnes det eksempel på at fisket på kysten av Møre og Romsdal var større enn utenfor Lofoten! Det sier noe om hvilke variasjoner vi har.
5. Du kommer fra Molde, fortell om din vei til Bergen.
– Jeg vokste opp på Bjørset, og gikk på Kvam, Bekkevoll og Molde gymnas. Jeg fikk etter hvert sansen for matematikk, og tenkte opprinnelig at jeg skulle kombinere fysikk og matematikk. Allerede første høst i Bergen så jeg at emnene ikke klaffet, så jeg tok kurs i statistikk, noe som endte i hovedfag i statistikk. Etterpå jobbet jeg blant annet med medisinsk statistikk på Universitetet i Bergen og i et telekommunikasjonsfirma. Da det ble ledig stilling på Havforskningsinstituttet slo jeg til med en søknad. Neste år har jeg vært her i 30 år. Doktorgraden i fiskeribiologi fikk jeg i 2008.
6. Du har også jobbet i Romsdals Budstikke?
– I gamle dager, før Kodak bestemte seg for at verdens bilder skulle være digitale, var jeg mørkeromsvakt i Romsdals Budstikke. Av og til tok jeg også bilder på MFK-kamper. Det var en serie som het «5 på gata», den hadde jeg en periode. Jeg kom i fritimen, diskuterte litt med en journalist om hvilke spørsmål som var spennende, og så dro jeg ut og intervjuet folk.
7. Hvorfor ble det forskning på havet?
– Jeg har en fascinasjon for sjøen og fisk. I jobben får jeg designe og utføre de vitenskapelige toktene, lage bestandsberegninger og utforme kvoteråd til myndighetene. Anledningen til å studere naturen er et privilegium.
8. Hva synes du om menneskenes plastforurensning av havet?
– Det å bruke naturen og havet som søppelbøtte er toskete. En ting er den store synlige plasten, men en del av plasten er mikro- og nanoplast, som blir tatt opp av levende organismer. Virkningen kan være vanskelig å kartlegge, og med årene kan vi få mange ubehagelige overraskelser.
9. Må man være født i Henningsvær for å være en ekte Lofottorsk?
– Haha! Nei, Lofoten er litt større enn Henningsvær. Bare å bruke «født» er jo feil. Man kommer jo ut som et lite rognkorn og blir befruktet i vannmassene, så det riktige er at man «klekkes». Tenk at hver hunnfisk kan gyte opp til 10-12 millioner egg! Det er en usannsynlig høy mengde. Hvert egg har en diameter på 1,3 millimeter. Det betyr at en enkelt hunn kan gyte til sammen 12-13 kilometer egg hvis man legger dem etter hverandre. En drøy mil! Og det er én fisk. Tenk hvor mange de flere hundre millioner hunnfiskenes rogn rekker! Det rekker faktisk fire ganger til sola!
10. Nå ble du ivrig!
– Ja, naturen er fascinerende! For noen år siden passerte det norske oljefondet 7,1 milliarder, og det kan vi kalle et «astronomisk beløp» fordi 7,1 milliarder kronestykker lagt etter hverandre rekker til sola. Men det var bare én gang. Torskens egg når FIRE ganger til sola! Og folk innbiller seg at olje er viktigere enn fisk. Har du hørt på makan!