Det er en omfattende omstrukturering som nå skal gjennomføres i bedriften, som tidligere var en av de sjølsagte og store leverandørene av maling, tapet og belegg for mange i Fræna og nabokommunene.

Hjalmar Moen & Sønner AS drev stort og hadde opp til 20 malere i arbeid på 70-tallet. Seinere har tidene endret seg, og det har blitt vanskelig for små bedrifter å overleve.

Kom skjevt ut

– Vi må gjøre noe drastisk og endre struktur for å få lønnsomhet. Gardinsalg over disk gir for lite. Maling sluttet vi med til påske 2017, men omleggingen kom skjevt ut i publikums oppfatning. Folk trodde vi hadde sluttet helt, noe som ble en årsak til sviktende salg. Denne gangen håper jeg det kommer riktig ut. Vi slutter ikke, men legger om, sier daglig leder Magne Moen.

Tapte på maling

Maling var et tapssluk. Bedriften la om til gardinsøm og utstyrssalg.

– Vi trodde vi skulle skape oss ei nisje med å skreddersy gardiner. Men det gikk ikke. Det er ikke marked for en slik nisje her i området. Vi ser at markedet endrer seg – til mer netthandel. Det er ikke grunnlag for to fulle stillinger lenger. Svaret da er at vi må avslutte gardiner og utstyr over disk og forsterke den delen som gir lønnsomhet – prosjekt-/ og anbudsmarkedet, sier Moen.

Nå vil han levere gardiner og solskjerming til offentlige kontor, bedrifter og andre som har behov. Alt leveres fiks ferdig montert.

Opphørssalg

Moen vil tømme butikken i et opphørssalg som starter med det aller første. Alt av lagervarer gardiner, gardinstenger og metervarer, utstyr, sengetøy og håndklær skal ut.

I stedet vil han lage et visningsrom, der kundene kan se på gardinprøver og bestille. Fortsatt skal privatkunder kunne komme og se.

– Syr dere sjøl?

– Vi har rikelig med proff kapasitet på alle typer gardinsøm, enten her eller på systue i Oslo.

Lillian en bauta

Lillian Strande har vært med siden 1975 og har vært en bauta i bedriften. Bjørnsundjenta har vært med på både opp- og nedturer, ifølge henne sjøl. Hun har praktisk talt hele yrkeslivet sitt i Moen-familiens bedrift. Hun begynte hos Ludvig Sættem i Molde som pur ung dame, og flytta til Fræna i 1966. Familien med tre barn leide boligrom i andre etasje av Hjalmar Moens (Magnes far) malingsfabrikk. Sakte, men sikkert kom hun i arbeid der. Og nå har det til lutt blitt et helt yrkesliv.

– Du har vært med på oppturer og nedturer?

– I grunnen har det vært mest oppturer. Nedoverbakken var mest merkbar på slutten av 80-tallet, da økonomikrisa kom. Men jeg har kosa meg voldsomt. Det har vært en fin jobb og fine ting å jobbe med. Interiør har vært min store interesse. Å hjelpe folk med å lage fine heimer er svært givende. Jeg har hatt å gjøre med fantastisk mye flott folk. Det har vært mye smil og latter.

Lillian kjenner en masse mennesker, og mange kjenner henne etter et langt liv i bransjen

– Hva skal du gjøre nå når butikken stenger?

– Jeg må jo finne meg noe å gjøre, vet du. Det er veldig mange ting en kan ta seg til. Aktivitet er viktig for å beholde ei god helse, sier den blidspente pensjonisten.

Startet som malingsfabrikk

Hjalmar Moen & Co het firmaet som Magnes far startet. Hjalmar drev malingsfabrikk i huset på høgre side av fylkesvegen, rett før Moabrua (i retning Elnesvågen). Fabrikken ble bygd i 1960. Før det holdt den til i kjelleren til en privatbolig på Moen.

– Vi drev fabrikken til vi skjønte at enten utvidet vi eller sluttet. Familierådet bestemte da at vi satser på handel. Så ble det butikk i fabrikken, og vi sprang ned fra boligen når det kom kunder. Så i 1971 bygde vi nytt på framsida av bolighuset, der vi har drevet butikk til nå, forteller Magne fra sin oppvekst.

Fra midten av 70-åra kom han og broren Kåre inn i drifta, og firmaet ble omdøpt til Hjalmar Moen & Sønner AS. Etter noen år ble firmaet omdøpt igjen til Moen Bomiljø i forbindelse med at firmaet ble delt mellom brødrene. Kåre tok seg av håndverksdelen, som ble hetende Moen og Slutås AS. Magne overtok handelsdelen.

Klondyke

I Norge kom det fart i økonomien etter at krigen var tilbakelagt og landet ble en oljenasjon i 1969. Dette ble merkbart på folks levevaner. Handelen tok av.

– Alt i 1973 måtte vi bygge ut enda mer, med nye lokaler ved elva, der Nerland Autosalg har holdt til.

– Hvordan har det vært å drive i bransjen?

– Da vi bygde i 1971, var det klondyke. Det kom utbygging av boligfelt i alle kommuner. Kundeområdet vårt omfattet kommunene Averøy, Gjemnes, Eide, Aukra, Midsund og Fræna. Vi solgte maling, og vi drev med legging av belegg og tapet. På det meste hadde vi 20 mann i arbeid. Dette gjorde at vi måtte utvide mye forferdelig fort.

– Hvorfor startet dere med gardiner allerede i 1975 når dere hadde så mye å drive med ellers?

– Vi ville være en komplett leverandør. Dette gjorde at vi straks fikk lite plass og måtte ta i bruk leilighetsdelen av butikkbygget, der foreldrene mine bodde. Så bygde vi hus til dem et stykke unna, og leiligheta ble en del av butikken.

Flatet ut

Alt gikk veldig bra fram til økonomikrisa på slutten av 80-tallet. Da begynte omsetningen å flate ut. De drev mye med tepper.

– Etter at fabrikantene begynte å gå på akkord med kvaliteten og produserte dårlig billigvare, kollapset teppemarkedet helt, og laminat kom for fullt. Etter det konsentrerte vi oss om belegg, fargehandel og gardiner. Så kom kjedene, og priskrigen startet. Det ble en kamp for å holde posisjoner. Konkurransen ble til slutt for stor for veldig mange. De som overlevde fant seg ei nisje, slik vi gjorde, forklarer Magne Moen, som nå på nytt må omstrukturere.

Han lever i en omskiftelig bransje.