Folkehelsekoordinator Ingvil Grytli har studert de ferske Ungdata-tallene grundig, og ser at ungdommene stadig opplever mer press, og er mindre fornøyde med seg sjøl.

– Det er bekymringsfullt. Det er veldig tydelig at det er stor kjønnsforskjell på kroppspress og det å ikke føle seg bra nok, sier Grytli.

Samtidig som jentene svarer at de er mindre fornøyd med kroppen sin, og sier de opplever mer press, bruker også jentene mer tid på sosiale medier som Instagram og Facebook.

– Vi ser denne tendensen, og må snakke med flere forskjellige fagfolk før vi kan slå fast hvilken rolle sosiale medier har, men det er lett å tenke at det er en medvirkende årsak, sier Grytli.

– Hvilke tiltak kan kommunen gjøre her?

– Nå er det tidlig å svare på det. Ungdata-undersøkelsen må vi bruke som et kunnskapsgrunnlag for langsiktig planlegging og for å få mest mulig treffsikre tjenester. Vi må også sette oss ned med ungdommen og se hva vi kan gjøre. Nå har vi fått talla, så må vi ta det herfra. Det er ingen enkle løsninger, det er mange som må på banen sammen med ungdommen, sier Grytli.

Mange må ta del

– Vi har ikke de konkrete tiltaka nå, men vi må se på om vi har nok og riktig kompetanse. Dette er en stor jobb som mange må ta del i.

96 prosent av ungdommene svarer at de har tilgang på helsesøster.

– Ungdommene er svært tydelige på at helsesøster-tilbudet på skolene er etterspurt. Men alt ansvaret kan ikke legges på helsesøster. Det er ofte sammensatte utfordringer, og derfor viktig at lærere, foreldre og andre voksne som ungdommen er i kontakt med tar sin del av ansvaret.

Mental helse

– Betyr dette at de får disse problemene i stadig yngre alder?

– Vi ser tendensen, det er sammenfallende med trenden i resten av landet.

– Er dette problem som også preger voksne folk, eller er ungdom i en særstilling?

– Folkehelseprofilen blir utarbeidet for alle kommuner en gang i året, og for 2018 scorer Molde kommune bra, også på psykisk helse. Så vi kan ikke si nå at ungdomsgruppa samsvarer med resten av befolkningen.

– Hva tenker du om at nær 60 prosent oppgir å bruke 3 timer eller mer foran en skjerm hver dag?

– Å se på en skjerm er ikke nødvendigvis så ikke, men det spørs hva det går på bekostning av.

Tallene viser at guttene bruker store deler at tida foran skjerm på TV- og dataspill, mens jentene bruker betydelig mer tid på sosiale medier.

Mindre aktive i idrettslag

Når det kommer til fysisk aktivitet, så synker deltakelsen i idrettslag litt, samtidig som bruken av treningssenter øker.

– Vi må se på grunnen til frafall i idretten. Det kan være at man enkelt mister interesse, eller så kan det være for store prestasjonskrav. Det er viktig at idretten legger til rette for ulike aktivitetsnivå, at det er alternativ for dem som ikke er så konkurransedrevet. Dette har vi ikke detaljerte svar på enda. Det kan være naturlige årsaker også, dette er en aldersgruppe som er på veg til å bli voksne, så det er ikke unaturlig at de skifter interesse. Derfor skal vi ikke være for bastante på årsaka, sier Grytli.

– Hvilke lyspunkt vil du trekke fram i rapporten?

– Vi ser at de fleste er veldig fornøyde med skole, lokalmiljø og foreldre. Her scorer vi bedre enn landet totalt sett. Omgivelsene er altså bra, så er det utfordringen hvordan ungdommene ser på seg sjøl. Og så er det positivt at nesten ingen røyker lengre. Ungdommen er flink og pliktoppfyllende, sier Grytli.