Vi er glade i bokstaven I i Molde og i Romsdal. Så glad at vi i likhet med alle engelskspråklige bruker den om oss sjøl. Næringslivet kårer til og med «Årets I» hvert år. Den siste uka har det gått en heftig debatt både her i Romsdals Budstikkes spalter og i diverse grupper på Facebook om det heter «i Molde» eller «på Molde». Da det ble kjent at Språkrådet på sine nettsider skriver at det heter «på Molde», kjente jeg som moldenser at jeg fikk et stikk av Vasskor.

Jeg har forståelse for at folk som heter Vassgård og har bodd på Vassgård siden de var små, reagerer når det kommer dekret fra Oslo om at stedet der de bor heter noe helt annet enn det de har trodd. Jeg har til og med forståelse for at de aksjonerer mot Vasskor-skiltet som settes opp – sjøl om de nå bør la skiltet få stå i fred. Stedsnavn er identitet, akkurat som det å være nordmøring eller romsdaling er det. Det ser vi til stadighet når det kommer til kommunesammenslåing og grensejustering.

Første gangen jeg oppdaget «på Molde» i Språkrådet, tenkte jeg at her var det en nordmøring eller sunnmøring i rådet som hadde lagt det inn for å erte opp oss som bor i midtfylket. De fleste av oss har hørt den om at «Det heter i en by, men på bygda. Derfor heter det i Kristiansund og i Ålesund – og på Molde. Hø-hø!». Den tåler vi fint. Men her deles synet til og med av romsdalinger som sitter i «den norske statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder de norske målformene bokmål og nynorsk – både overfor offentlige institusjoner og allmennheten».

Språket endrer seg hele tida. Det som før het chaffeur, heter i dag sjåfør, og bureauet er for lengst blitt byrå. De fleste byer har i sin tid startet som et gårdsbruk eller et fiskebruk. Og da sa man sikkert «på Moldegård». Men så baller det på seg, og det lille samfunnet vokser seg større og blir en by. Dermed bor man «i byen». Og slik har det vært i min levetid. Det er tross alt 276 år siden Molde fikk bystatus.

Jeg skjønner ikke at vi skal endre tilbake til gamle skriveformer på stedsnavn, når vi lar språket ellers utvikle seg. At Nini Roll Anker, som bodde sine 15 første leveår i Molde på 1800-tallet, har sagt «på Molde», betyr ikke at vi skal si det i dag. Når alle i Molde sier «i Molde», bør også Språkrådet skrive det på sine nettsider. Så får de på Ålesund si «på Molde» så mye de vil. Avslutningsvis kan vi alle være enige om at denne preposisjonsdebatten stort sett er et i-landsproblem.

God helg!