– Det begynte som en en litt rar idé blant gamlegutta i frokostklubben. Iver Gjelstenli hadde hørt Isak spille piano på en kulturskolekonsert, og var vill av begeistring. Så nå blir det en realitet; verdens første pianokonsert i Moldeveggen! Selv om vi er usikre på om vi faktisk får pianoet inn den smale døra her, sier hovedinstruktør Eivind Markussen.

Hovedpersonen selv henger etter én arm i buldreveggen uten at det ser ut til at han anstrenger seg nevneverdig. Her tilbringer han minst to og gjerne tre timer hver dag.

Til fingerspissene

– Jeg spiller piano om morgenen, slik at jeg skal rekke å klatre om ettermiddagene etter skolen, forteller Isak, som har holdt med klatring og pianospilling nøyaktig like lenge – tre år.

– Hva liker du best?

– Når jeg spiller piano liker jeg det best. Når jeg klatrer, liker jeg det best. Umulig å velge, mener Isak.

– Er det noen fordeler ved den litt uvanlige kombinasjonen, klatring og pianospilling?

– Det kan jo være en fordel med god styrke i fingrene. Men ellers er det mest en litt kjip kombinasjon, fordi begge deler krever mange timers øving for å bli god, ler Isak.

– Men hva er det som driver deg?

– Det er i hvert fall ikke konkurranse. Jeg er med i Norgescupen fordi folka her pusher meg. Hehe. For meg handler det om å komme inn i et øyeblikk. Glemme alt annet, og være i en annen verden, forklarer Isak.

Klassisk musikk til folket

Det er særlig buldring Isak er opphengt i.

– Buldring er en egen gren i klatring uten tau i en vegg på 4,5 meter, med en tjukkas under. Det er den enkleste formen, og populariteten har økt markant de siste årene. Det handler om maksstyrke og kalles gjerne klatringens sprint, forklarer instruktør Eivind.

– Og hvor god er Isak?

– Pianospillingen kan jeg ikke uttale meg om. Jeg er bare en nachspielgitarist, hehe. Men jeg har hørt han er utrolig dyktig. Når det gjelder klatringa... han har holdt på i bare tre år. Og er allerede den sterkeste klatreren i Moldeveggen, sier Markussen, og minner om at buldring bokstavelig talt er en sport på veg oppover.

– I 2020 blir klatring egen OL-gren, sier han.

I tillegg til å klatre dem, «skrur» Isak vegger; det vil si, lager egne ruter. Da handler det om bevegelse, forflytning, kreativitet, mønster, og det kan være tunge flytt eller lette flytt, få eller mange.

– Mulig vi drar det litt langt, men er det noen sammenheng mellom å klatre en god rute og spille en fin sonate?

– Hm. Ja, det kan man kanskje si. Det handler jo om tonalitet, flyt og musikalitet. At ruta du klatrer eller musikken du spiller skal føles bra, sier Isak.

Med en instruktør som liker å tenke utenfor boksen og har erfaring fra hotell og event-bransjen, samt revy og teater, og et ungt supertalent i to disipliner, er det klart for klassisk pianokonsert i Moldeveggen tirsdag.

– Hva får publikum høre?

– Jeg har ikke vært forelska før, for å være helt ærlig. Men jeg tror jeg er litt forelska i Chopin. Så det blir nitti prosent ham, sier Isak, og forteller om hvordan han og kompisgjengen startet band da de var yngre for å dra damer.

– Det bandet ble nedlagt fordi vi manglet vokalist, ler Isak.

Begge liker tanken på å ta klassisk musikk inn i det nedkalkede, støvete klatrerommet. Og presentere den for klatrere. Og alle andre som vil høre.

– Klassisk musikk er for alle. Det er et språk alle forstår, mener Isak.

HVA: Pianokonsert og klatring (alle kan prøve!)

TID OG STED: Moldeveggen tirsdag 20. mars kl. 18 - 22. Konsert kl. 21. Kr 100/50, bill. i døra.

god stemning: Isak Hungnes og Eivind Markussen er spente både på akustikken i den 15 meter høye klatreveggen - og på hvordan de skal få inn pianoet de får låne av Molde kulturskole. Foto: ERIK BIRKELAND