Torsdag var det duket for den første av fem forestillinger for gjengen i Raumarevyen.
Mye arbeid har også i år blitt lagt ned – og tradisjon tro var det nesten fullt hus på premieren. Rundt 300 fikk med seg forestillingen som tok for seg litt av hvert fra livet i Rauma – eller livet generelt. Løst rammet inn i et sirkus med ei scene drapert i nervøs fløyel for en skikkelig «sirkuslook».
Variert
Og variasjonen i tema var stor. Et tidlig nummer var viet dopapirdugnad. «Flyturen» med Julian Slettaøyen som småfrekk eldre dame falt åpenbart i god jord. Reidun Dahl – ny i fjor – storspilte også i år med herlig mimikk og god sangstemme. I «Sprekaste dama i byen» fikk hun selskap av flere forseggjorte eldre damer på rullator, mens «Trollemor» om nettroll ga litt rom for ettertanke.
Anders Hagens «Gråbein» var kanskje på kanten på flere måter, men hadde en rekke morsomme poeng publikum bare måtte le av. Det var også gjensyn med fjorårets tre barn i ei sandkasse på Sørsida av kommunen – i Tonje Holsbøvåg, Øystein Valde og Erlend Einangs skikkelser. For å nevne noe.
– Kunne sparket litt mer
Den største gapskratten uteble etter hva vi hørte denne gangen.
– De er for snille. Folk tåler nok mer. Jeg liker når det er litt på kanten, sier Siw Iren Bakke Rasmussen på veg ut døra etter nesten halvanna time og 24 numre.
– Men så har de noen gode poeng også, legger hun til.
Også Elin Frostad og May Sissel Heggem var på samme linje.
– Jeg ville kanskje gitt en firer. De kunne ha sparket litt mer, sier Elin.
– Jeg pleier av og til å skratte så jeg får vondt under revyen, men jeg gjorde ikke det denne gangen, sier May Sissel.
Høydepunkter
Samtlige vi snakket med trakk likevel fram flere høgdepunkt.
– «Flyturen» var fantastisk. Julian er helt rå, mener Elin og May Sissel.
– Den om ulven og barna i sandkassa, trekker Siv Iren fram.
Flere snakker om at de savner figurer som har vært med før. Blant annet «der Svein Ingar Hovde er han kortvokste».
– De tenker sikkert at vi er lei av den figuren, men det er vi altså ikke, fastslår Tone Tøvik.
I en annen flokk nevnes det at de savner Anders A. Hagens gjennomgangsfigur Lars, han som «styre æn tå dæ vektigaste maskinen på Plasto», men samtidig at Hagen gjorde en strålende figur som kulturskolerektor Klami.
Neste år har Raumarevyen holdt det gående i 20 år. Kanskje kan man håpe på en heidundrendes «best of» da?