Molde: Marit Hovdenak, seniorrådgiver i seksjon for språkrøkt og språkrådgivning, har følgende beskjed om hva som er rett eller galt i denne saka:

– Det kommer an på hva vi snakker om. Er det kommunen eller byen? Og hvor går grensene for Molde? Vi ser også at det er forskjeller mellom hvordan dette brukes ut i fra hvilken generasjon du hører til.

– På Språkrådets hjemmesider står det at det er tradisjon for å bruke «på Molde»?

– Informasjonen som ligger der, bygger stort sett på Norsk stadnamnleksikon, som kom for 20 år siden. Den bygger på gamle opplysninger fra lokalområdene. I fra eldre tid vet vi blant annet at Nini Roll Anker – og også hennes mor – brukte «på Molde», så det er absolutt historisk grunnlag for å si dette.

– Det er nok gjengs i omlandet rundt byen å si «på Molde», både rundt om i Romsdal, og også på Sunnmøre.

– Finnes det generelle regler for når det er vanlig å bruke «på» eller «i» som preposisjon foran et stedsnavn?

– Hvis det gjelder kommunen må det være «i». Geografien skaper også noen regler. Når du har et sted nede i en dal, så er det «i» som vanligvis brukes. Når du oppe på en topp eller et fjell, så er det «på» som blir brukt som preposisjon.

– Ofte er det «på» som blir brukt når det gjelder stedsnavn på nes eller med nærhet til sjøen. «På Åndalsnes», «på Hjelset», «på Kvam». Men jeg tror vi har en liten dreining i språkutviklingen vår. Jeg opplever at det blir stadig mer vanlig å bruke «i» som preposisjon foran et sted, uten tanke på hvordan landskapet er.

– Du kommer selv fra Molde kommune, nærmere bestemt fra Hovdenakken. Hva sies der?

– Hvor mange som sier «i» og «på» har jeg ikke oversikt over nå, men på 60-tallet, da var det i hvert fall gjengs å si «på Molde» i bygda jeg vokste opp.

Språkrådet skriver følgende om preposisjonsbruk foran stedsnavn:

«Foran de aller fleste stedsnavn (byer, steder, bygder, fjell- og landområder osv.) og administrative navn brukes i når det er påstedsangivelse:

i Andesfjellene, i Asia, i Bergen, i Drøbak, i Finnmark fylke, i Hamar kommune, i Nord-Norge, i New York, i Rondane, i Setesdalen, i Sør-Spania, i Trøndelag, i Tyskland, i Vladivostok

Et viktig unntak er en del navn på norske byer, tettsteder og landskaper, der på har tradisjon:

på Bryne, på Geilo, på Helgeland, på Kongsberg, på Lillehammer, på Lindås, på Molde, på Møre, på Oppdal ...»