Det er tirsdagskveld og dampende varmt i studioet og øvingslokalet til trommis Filip Eidsvåg i Gjerdsetbygda. Bandet teller seks, men er stort sett fem på de ukentlige øvingene. Sjettemann, Filips felespillende bror Aleksander, bor i Oslo og har i tillegg akkurat blitt pappa. Det er gyldig fravær, selv om det snart er releasekonsert for bandets første plate, Compadre, på Rauma kulturhus. Plata er innspilt og mikset hos velrenommerte Ocean Sound Recordings på Giske.

– Det var hardt arbeid og ikke akkurat sånn at vi kunne se utover havet og tenke ut nye låter, ler vokalist og gitarist, Paul Richard Solåt.

Sirkus

Men arbeidet var verdt det. Han som miksa, Henning Svoren, kom med lovvord de tok til seg.

– Da det var ferdig sa han «Gutter. Her er det ikke et eneste dødpunkt, dere har laga ei bra plate» forteller Filip om den ni låter lange LP-en der den noe spesielle musikksjangeren deres – rock med innslag av irske og balkanske folkemusikkelementer – får fritt utløp.

Samtlige av bandets låter har siden oppstarten handlet om personer ved et sirkus. Det gjør også de nye sangene på plata som slippes 9. mars

– Tittelsporet «Compadre» er en lystig låt om et drap, urett, fortvilelse, savn, søken, tro, håp og kjærlighet, forklarer Paul.

Terapitime

Karene legger ikke skjul på stoltheten ved milepælen ei plate er for dem. For to år siden fikk de en forsmak på det, da de ga ut en EP.

– Det har kosta. Vi har vel knapt tatt ut ei krone i hyre de siste årene. Alt vi har fått inn har gått til plate og utgifter rundt det, forteller Pål Elnan, opprinnelig fra Vågstranda, bosatt i Molde, som spiller «alt mulig». Tangenter, trompet og mandolin. Hans veg inn var også tildfeldig. «Knut kjenner en spesiell men dritgod fyr» mimrer kompisene og skratter høgt. Igjen.

– Det som er er så kult er at vi møtes én gang i uka, spiller musikk vi har laga sjøl og prater skit - eller om musikk. Det viktigste for bandet er at vi fortsetter med det vi gjør nå, sier Filip.

– Ja, disse timene her i uka er min terapitime, sier Paul.

Mye skal klaffe

I fjor ble et særlig tøft år for trommis Filip, som mistet kona etter noen år med sykdom.

– I tida etterpå var det utrolig deilig å ha bandet og kunne ha gode ting å se fram til. At vi hadde endel konserter på blokka var veldig viktig for meg, sier han. På spørsmål om det preger musikken, tror han ikke det gjør det i stort grad.

– Det er klart at i et band med seks medlemmer er det mye som skjer på veien. I løpet av vår tid har det vært mange konserter som har blitt avlyst på grunn av sykdom og andre konserter hvor vi har vært farlig nære avlysning grunnet fødsel. Det er mye som skal klaffe i privatlivet for at vi skal kunne ha fokus på det musikalske, sier han.

Togrock i beste sendetid

Få måneder etter en tøff vår nådde bandet toppen så langt. Ogras spilte for NRK Sommertoget og fikk avslutte sendinga fra Åndalsnes.

– Det ga et vanvittig rush, sier Pål. Gradvis har også ting forandret seg for bandet. De har kunnet si litt mer nei til jobber de før måtte ta. Og festivalene setter dem opp seint på kveld.

– Mange har fått med seg at vi lager liv og passer godt seint på kvelden, sier Paul.

Til sommeren har de hele fire festivaljobber, med Steinkjerfestivalen som den største, Raumarock som den nærmeste og Livestock i Alvdal, nært Tynset der én tredjedel av bandet (Filip og Aleksander) kommer fra. Sist signet er nå også Utkantfestivalen i Sogn.

– Her kommer det 5.000 hver dag og det er utsolgt for billetter hvert år, forteller Paul. Det tar litt av.

Releasekonsert

På releasekonserten 24. mars blir også de tidligere band-medlemmene Heidi Gyldenås Olsen på trekkspill og Bjørnar Østigård med, en konsert de garanterer blir «en eineste stor fest». Knut Peder Voldset fra Måndalen spiller gitar og banjo og i bandet og kom seilende inn etter å ha sett dem spille på Raumarock første gang.

– De hadde funnet ut at de ville ha bruk for en middelmådig el-gitarist etterhvert, spøker Knut Peder. Thomas Dahle kom også til. På bass. Fra Mittet. – Hvis det skal deles ut en distriktspris en gang, så burde vi få den, sier Paul om bandet som altså har medlemmer fra hele kommunen.

Gjørmete mål

Det føles godt at det tar av litt.

– Hadde jeg hatt dette bandet som 20-åring, hadde jeg sagt «hadet» til alt annet, sier Paul.

Men selv realistiske familiemenn kan ha ambisjoner om tida etter første plateslipp – og en potensielt heidundrende releasefest.

– Radiotid, sier en.

– Ny plate, sier en tredje. Det har de for øvrig allerede mye materiale til.

– Flere festivaler, sier en annen.

– Ikke et vondt ord om mange norske festivaler, sier Paul og trekker fram både Malakoff og Bukta som flotte festivaler.

– Men Roskilde er et gjørmete mål!

HVA: Releasekonsert med Ogras

TID OG STED: Rauma kulturhus 24. mars kl. 22.00