Utbygginga av Aasta Hansteen-feltet og Polarled-røret vil sikre gassmottaksanlegget på Nyhamna et videre liv etter at Ormen Lange-feltet om noen tiår er tømt. Aasta Hansteen-utbygginga var bakgrunnen for den store utvidelsen som er gjennomført på Nyhamna de siste åra.

320 meter høg

Aasta Hansteen-plattformen måler 320 meter fra topp til bunn, og veier 70.000 tonn. Torsdag ble plattformen, som er oppkalt etter kvinnesaksforkjemperen Aasta Hansteen, døpt.

– Vi regner med at slepet opp til Aasta Hansteen-feltet vil ta 12 dager, litt avhengig av været, sier prosjektdirektør Torolf Christensen i Statoil. I løpet av april skal plattformen være framme på Aasta Hansteen-feltet. Nå ligger plattformen i Digernessundet utenfor Kværner Stord, som har oppdrag på den.

– Under slepet ut fra Digernessundet vil vi ha tre taubåter foran og to bak. Når vi kommer utaskjærs, blir det fire taubåter foran og én bak. Da er det fri fart nordover, sier Torolf Christensen, som forteller at slepet opp til Aasta Hansteen-feltet vil gå med en fart på 2,5 knop.

Gass til Nyhamna i år

Etter prosessering på Aasta Hansteen- plattformen, skal gassen gå gjennom Polarled-rørledninga rett til mottaksanlegget på Nyhamna. Torolf Christensen forteller at den første gassen vil strømme til Nyhamna i fjerde kvartal i år.

Men før det skal det gå gass motsatt veg fra Nyhamna opp til Aasta Hansteen, for å teste ut anleggene på plattformen.

Det vil strømme 23 millioner kubikkmeter gass i døgnet fra Aasta Hansteen gjennom Polarled til Nyhamna. Derfra vil gassen bli sendt videre gjennom eksport Langeled til Easington på østkysten av England.

Funnet i 1997

Aasta Hansteen-feltet ble funnet i 1997. I 2012 tok lisensen beslutning om utbygging. I juni 2013 ble utbygginga godkjent i Stortinget.

Aasta Hansteen-feltet ligger på 1.300 meters havdyp. Det er rekord på norsk sokkel. Feltet ligger 482 km nord for Nyhamna og 300 km vest for Bodø.

Bygd i Sør-Korea

Aasta Hansteen-plattformen er bygd ved Hyundai-verftet i Ulsan i Sør-Korea. Derfra ble den i fjor fraktet i to deler på spesialfartøy den lange vegen til skjærgården utenfor Stord. Understellet og plattformen koplet sammen den 11. desember i fjor.

Ved sammenkoplinga ble det sylinderformede understellet satt på høykant og fylt med 30.000 kubikkmeter med jernmalm i bunnen, for at installasjonen skal stå stødig i sjøen.

Verdens største

Torolf Christensen forteller at Aasta Hansteen blir bygd ut med en såkalt Spar-plattform, verdens største i sitt slag, og den første av denne typen på norsk sokkel.

Det er tidligere bygd ca. 20 Spar-plattformer som opererer rundt omkring i verden. Dette er den første som bygges med lagertank for kondensat (lettolje) om bord. Lagertanken har en kapasitet på 25.000 kubikkmeter.

Bare understellet på plattformen er 200 meter høyt, 50 meter i diameter – og veier over 44.000 tonn. Plattformdekket veier over 24.000 tonn.

Spar-plattformen er en flytende produksjonsplattform som knyttes til brønner på havbunnen med rør.

Plattformen skal fortøyes til store ankre som er plassert på havbunnen. Plattformen vil bli knyttet til ankrene med 17 forankringsliner. Forankringslinene består av 500 meter med kjetting øverst – og 500 meter med kjetting nederst. Imellom er det 2,5 kilometer med fibertau.

– Det er relativt heftige fibertau. De har en diameter på 26 centimeter, forteller Torolf Christensen.

Utfordrende vær

– I den nordlige delen av Norskehavet har vi en del spesielle utfordringer, med kombinasjon av bølgehøyde og sterke havstrømmer. Vanntemperaturen på havbunnen på Aasta Hansteen er minus 1,5-2 grader. Dette har vi måttet ta hensyn til når det gjelder design på plattform og havbunnsinstallasjoner, og ved installasjon av utstyr på havbunnen. I tillegg er vi på stort havdyp. Det har gjort det påkrevet å se på nye teknologiske løsninger, sier Torolf Christensen.

Han forteller at vær, vind og bølger var et av kriteriene for at valget falt på en Spar-plattform.

Driftsorganisasjon i Harstad

Aasta Hansteen-feltet skal driftes fra Statoils kontor i Harstad, som har ca. 300 ansatte. Aasta Hansteen alene vil gi beskjeftigelse til ca. 30 personer ved kontoret.

Forsyningsbasen for Aasta Hansteen er i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund. Det er om lag halvannen times flytid fra Brønnøysund til Aasta Hansteen.

Plattformen har 98 lugarer med totalt 108 senger.

– Det vil være 15–20 mann om bord, sier Torolf Christensen.

Moldenser ombord

En av de 340 som nå jobber om bord på Aasta Hansteen-plattformen, er Gunnar Jørgensen (54) fra Molde. Han er automatiker, har vært ansatt i Statoil siden 1996 og og har jobbet på en rekke av prosjektene Statoil har gjennomført siden.

– Jobben i Statoil har alltid vært spennende. Det har vært utfordringer hver eneste dag. Nå får jeg være med på nok et eventyr, sier Gunnar Jørgensen, som ikke inngår i den faste bemanninga på Aasta Hansteen. Han skal over til andre oppgaver når plattformen har kommet i drift.

– Det er instrumentering, uttesting, overtakelse av utstyr og å få ting i drift, sier Gunnar Jørgensen.

Kraner og vinsj fra Molde

Molde-bedrifter har også leveranser om bord på Aasta Hansteen-plattformen. De to kranene om bord er levert av National Oilwell Varco (NOV) i Molde. Vinsjen som skal trekke opp stigerørene der gassen kommer opp fra havbunnen, er levert av Axtech.

Åpner ny gassprovins

Med Aasta Hansteen-utbygginga åpner Statoil en helt ny gassregion i det nordlige Norskehavet.

Polarled-røret som er lagt til Nyhamna, gir en rekke andre gassfunn langs den 482 km lange rørtraseen eksportmulighet – og dermed utbygging. Det neste feltet som kommer etter Aasta Hansteen, er Dvalin på Haltenbanklen.

Nyhamna klar

På Nyhamna er alt klappet og klart for å ta imot gassen fra Aasta Hansteen, etter at Nyhamna Expansion-prosjektet ble fullført i januar i år.

Statoil har jobbet tett sammen med Shell for å få oppgradert landanlegget for å ta imot gassen fra Aasta Hansteen og kople til Polarled-røret.

Koster 38 milliarder kr

Totalkostnaden på utbygginga av selve Aasta Hansteen blir ca. 38 milliarder kr. Torolf Christensen sier at en har jobbet for å få ned kostnaden, samtidig som gassvolumet i feltet er økt.

– Det er enormt med penger som blir brukt for å åpne en ny gassprovins i den nordlige delen av Norskehavet, sier Torolf Christensen.

– Lønnsomt med dagens priser

Totale utvinnbare reserver på Aasta Hansteen-feltet er anslått til om lag 47 milliarder kubikkmeter gass og 0,8 milliard kubikkmeter kondensat (lettolje). Aasta Hansteen vil ha en produksjonstid ca. ti år. Plattformen er bygd for 25 års levetid. Det trengs derfor gass fra nye felt for å utnytte investeringa. Det jobber Statoil og andre selskap hardt for å finne.

Torolf Christensen sier at Aasta Hansteen-feltet i dag vil være lønnsomt.

Boringa foran skjema

Torolf Christensen opplyser at det blir boret sju brønner på Aasta Hansteen-feltet, og i tillegg én på Snefrid nord.

– Boruinga av brønnene går så det fyker. Vi ligger 50 dager foran planen. «Transocean Spitsbergen» som står for boringa, er en veldig god og effektiv rigg, sier Torolf Chriosten.

Eierne

Eierne av Aasta Hansteen-feltet er Statoil (75 prosent), OMV Norge AS (15 prosent) og ConocoPhillips (10 prosent).

Illustrasjonen hvor ruvende Aasta Hansteen-plattformen ville vært om den sto i Oslo sentrum. Illustrasjon: Statoil