Han står på indre bane på Lerkendal. Barten er nyfrisert og kan minne om tilhørighet hos hjemmelaget, men hjertet er blåhvitt. Dressen er nyrensa, og sola speiler seg i pins festet i jakkeslaget. Bortetribuna koker.
RBKs Pål André Helland skal ta corner ved fiendens linjer. En ivrig Molde-supporter begynner å klatre over gjerdet. På veg over møter han blikket til den dresskledde herremannen på indre bane. Supporteren hopper ned fra gjerdet og finner plassen sin igjen. For mange kan MFKs sikkerhetssjef, med bakgrunn som politimann og områdesjef for Heimevernet, virke autoritær og streng med sin ruvende røst og skikkelse. Men Arve Tovan er et følelsesmenneske.
– Ser jeg rørende filmer eller program på tv, kan jeg lett ta til tårene. Det er viktig å finne en balansegang mellom når jeg skal brumme og når jeg ikke skal gjøre det. Å behandle mennesker med vennlighet, respekt og høflighet er viktig for meg, sier han, og ser ut på det eviggrønne graset på Aker Stadion. Fra kontrollrommet har han full oversikt. Det er ikke uten grunn at lederen i Kjernen på et sikkerhetsseminar beskrev MFKs vakter som de beste i Norge.
– Når det kommer fra den kanten, da vet du at de mener det, bare så det er sagt.
Rettferdighetssansen
Rettferdighetssansen har vært med han siden oppveksten i Kristiansund.
– Jeg vokste opp under tøffe kår med mange sosiale problem rundt meg. Jeg har sett en del sårbarhet. Derfor var det naturlig for meg å velge et yrke hvor jeg kunne jobbe med mennesker.
Veien inn i politiet gikk gjennom befalsskolen. I løpet av tre år i forsvaret var Arve Tovan troppssjef i garnisonen i Porsanger og i garden. Han var stasjonert på slottet og Skaugum, hvor Haakon og Märtha løp rundt på lette barneføtter. Bestefaren, kong Olav, hadde sjøl militær bakgrunn, noe Tovan fikk merke.
– Han var streng militær. Gjorde vi noe han ikke var fornøyd med, fikk vi høre det. Det var artig å samles etter vakta å flire av at vi hadde blitt irettesatt av selveste kongen, forteller Tovan, og ler så den karakteristiske barten rister.
Bussulykka
Det godt synlige ansiktshåret skjuler ei dramatisk historie. Som 18 år gammel offiser er Arve Tovan på busstur med befalsskolen. Bussen får sleng i en sving, og bakenden havner inn i et stabbur. Vindusglasset knuser, og treffer ansiktet og halsen hans. Hodet kappes nesten av. Medelever finner fram til uniformens venstre brystlomme og drar fram enkeltmannspakkene. De legger press på såret på halsen hans, som blør kraftig. Leppa er kløyvd i to. Det er 30 minutt til nærmeste sjukehus.
– Uniformen reddet livet mitt. Siden den gang har jeg hatt bart. I tillegg skal jo en offiser i forsvaret ha bart, sier han.
Langvarig mellomlanding
Etter befalsskolen gikk vegen videre til politihøgskolen, og ett år ved Oslo politikammer. I 1979 søkte han heimover, og satte seg på et fly til Kristiansund. Flyet mellomlandet i Molde. Der ble han kalt inn på jobbintervju til et ledig vikariat på politistasjonen. Arve Tovan hadde kommet heim.
– Det som skulle vær ei mellomlanding har nå blitt til 39 år. Jeg har grodd mer og mer fast. Det kan jeg takke MFK for, bare så det er sagt.
I 1984 var Tovan bosatt på Hjelset og var trener for Hjelset/Frams aldersbestemte lag i fotball. Med et attraktivt trenerkurs i bagasjen, tok det ikke lang tid før han ble headhuntet av MFK. Det ble hans første møte med klubben.
– Jeg fikk mange gode ven
ner, og det skapte en tilhørighet til byen. MFK har kun gitt meg gode opplevelser og følelser. Jeg er lojal mot klubben uansett, sier han som en ekte kristiansunder. Dialekten er fremdeles i heimbyen, sjøl om han ikke er det. Å legge om har aldri vært et alternativ. Tovan beskriver fotballsamarbeidet mellom de to byene som viktig.
– Fotballkulturen er god, og klubbene har vært viktig for hverandre. Vi blir alltid godt mottatt i Kristiansund. Det er et godt og tett samarbeid, sier han.
Helt sikkert
I 25 og en halv sesong har Arve Tovan vært sikkerhetssjef på Aker Stadion. Mye har forandret seg siden hans første kamp på gamlestadion mot Rosenborg, høsten 1992.
– Snorre Strand og jeg sto og diskuterte hvor mange vi kunne slippe inn på stadion. Men før vi hadde rukket å ta fram kikkerten for å telle, var hele stadion full. RBK-supportere sto i kø ned langs hele Margareta Dahls gate. Hva i all verden skulle vi gjøre? Vi slapp inn alle. Folkemengden var så stor at de sprengte gjerdet foran seg. Vi måtte ta dem inn på løpebanen å sette opp et tau som sperring, mimrer Tovan.
Sikkerhetstiltakene var betydelig skjerpet da Dinamo Zagreb kom på besøk til Aker Stadion for Champions League-kvalifisering i 2015.
– Dinamo Zagreb hadde to supportermiljø som var bitre fiender. Vi fikk meldinger om at begge var på veg til Molde, forteller Tovan.
Aker stadion så ut som ei krigssone på kampdag. Politihelikopteret svirret i lufta. Store sperringer var satt opp. Bygningsgjerde med svart filt skulle hindre kontakt mellom Dinamo- og Moldesupportere ved inngangen inn til stadion. Politi og vakter var samlet i hopetall. Men Dinamo Zagrebs bad blue boys var ikke å se. De ble stanset av politiet på grensa mellom Tyskland og Danmark, da de manglet ferjebillett over.
– Det kom 30 Dinamo Zagreb-supportere til Aker Stadion. De var de snilleste supporterne jeg har truffet. Vaktene på bortetribuna hadde kommet tidlig på jobb den dagen, for å være i beredskap, og hadde spist pizza mens de ventet. Dinamo-supporterne fikk restene. De spiste og koste seg, mens politihelikopteret hang over. Vi tok det som en øvelse, ler han.
Tovan har vært med på flere av MFKs eventyr i Europa. I 2015 møtte Molde tyrkiske Fenerbache i gruppespillet i Europaligaen. På veg til trening ble laget eskortert av en politibil.
– Vi kom oss nesten ikke fram. Trafikken var helt ubeskrivelig. Det var et kaos uten like. Flere spillere var forbanna på meg, forteller han.
Tovan prøvde på en vennlig måte å forklare problemet til nestkommanderende i politistyrken i Istanbul.
– Jeg ga han ei bok med bilder av Molde, og han lot seg imponere, før jeg ydmykt forklarte problemet. Han bjeffet to beskjeder inn i telefonen sin.
Da laget skulle eskorteres til stadion for kamp seinere på kvelden, var oppmøtet langt større. Ti politimotorsykler med 20 politibetjenter, seks politibiler og fire pansra kjøretøy med maskingevær på taket sto klare.
– Trafikken på motorvegen åpnet seg som da Moses delte Rødehavet.
Bøker som terapi
Politimann i over 40 år, forsvaret, FN-offiser i Libanon og lærer på politiskolen i Kosovo, områdesjef for HV-11, sikkerhetssjef for MFK, kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet, studier i psykologi og beredskapsledelse gjennom flere år. Sjøl om 63-åringen nå er pensjonert, jobber han fremdeles 100 %. I voksen alder begynte han å jobbe i psykiatrien på Hjelset, samtidig som han jobber i kriminalomsorgen og på Aker stadion. Til sammen blir deltid fulltid.
– Bøkene er mitt tilfluktssted. Jeg leser historiske bøker fra 1700-tallet og drømmer meg vekk. Jeg ser for meg hvordan de levde, pratet og kledde seg. Det er som terapi for meg, forteller Tovan. Han er også opptatt av å holde seg i form.
– På hytta har jeg en utendørs vektbenk og knebøystativ. Der har jeg trent fullstendig nedsnødd midt på vinteren. Ellers går jeg på treningsstudio flere ganger i uka. Jeg har to barn og snart fem barnebarn, det er viktig å være i form.
Søndag er det igjen klart for seriestart på Aker Stadion. Tovan beskriver kampen mot Sandefjord som så lavrisiko det går an å bli.
– Det blir veldig spennende i år. Jeg tror Molde kommer til å kjempe i toppen. Det blir nok et travelt år for meg, bare så det er sagt.