Torsdag var Chaffey i Ålesund og snakket til politikere og ledere i en rekke statsetater i Møre og Romsdal om kommunereformen. Chaffey fikk høre om planene for å lage den nye storkommunen Ålesund. Nye Ålesund kommune vil etter 1. januar 2020 få minst 67.000 innbyggere. Kommer Giske og Sula med i storkommunen, blir Ålesund konkurrent til å bli blant Norges 10 største kommuner i folketall.

Ålesund krever oppmerksomhet

Ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap) i Ålesund forklarte hvorfor Ålesund sammen mad nabokommunene bygger en ny storkommune.

– Vi skal ha en brei og faglig sterk administrasjon. Vi skal verre sterk på analyse og utvikling. En så stor kommune vil kreve en helt annen oppmerksomhet fra statlige etater, sa Ålesund-ordføreren.

I Møre og Romsdal blir Ålesund i særklasse den største og sterkeste kommunen. Nye Ålesund kommune blir over dobbelt så stor som Nye Molde kommune som får rundt 33.000 innbyggere.

Forskjellene blir større

Fylkesplansjef Ole Helge Haugen viser det nye kommunekartet over Møre og Romsdal. Rundt de nye storkommunene blir det flere småkommuner. De minste kommunene vil være på Gjemnes størrelse, mellom 2.000 og 3.000 innbyggere. Fylkesplansjef Haugen stiller spørsmålet hele Kommune-Norge lurer på: Hvis kommunereformen skulle lage større og mer robuste kommuner, hvorfor ender det med at det blir større og større forskjell mellom de minste kommunene og de nye storkommunene?

– Faktum er at etter 2020 vil det være større forskjell mellom de største og de minste kommunene i Møre og Romsdal enn før kommunereformen. Hvordan harmonerer det med intensjonen i kommunereformen? Var ikke hensikten å skape mer like kommuner med like muligheter til å gi likeverdige tjenester til innbyggerne, sier fylkesplansjef Ole Helge Haugen.

– Vil se forskjeller

Assisterende fylkesmann Rigmor Brøste har godt innblikk i kommunenes utvikling.

– Kommer vi i en situasjon der de minste kommunene blir hengende etter de store når det kommer til å levere likeverdige tjenester til folket?

– Ja, vi kan komme til å se det, fordi frivilligheten råder. Spørsmålet er: Kan så ulike kommuner klare å gi innbyggerne like tilbud? Fra Fylkesmannens side skal vi følge opp alle kommunene og bistå dem. Nøkkelen ligger hos den enkelte kommune. Det er den enkelte kommune som må finne ut av dette, og finne ut om det er aktuelt å slå seg sammen med andre kommuner, sier Brøste.

Hun roser kommunene for å arbeide godt med økonomien. I fjor var fire av kommunene i fylket på Robek-lista, som innebærer at kommunen ikke fritt kan ta opp lån eller inngå avtaler. I år kan tre av de fire kommunene forsvinne. Men én kommune kan komme til på Robek.

Konkurranse om fagfolk

– Ser regjeringa muligheten for at vi får en klassedeling blant kommunene, med et B-lag og et A-lag, statssekretær Paul Chaffey?

– Ja, det kan skje, i den forstand at det handler blant annet om å trekke til seg fagfolk, for eksempel jurister, planleggere og folk med spesialkompetanse på felt som arealplanlegging. Kommunene har ansvar for så viktige områder som skolen, eldreomsorgen, barnevernet. Når det finnes kommuner som har null jurister ansatt, er det rart sett ut fra ansvaret kommunen har, sier Chaffey.

Han legger til:

– Men jeg vil tro at når kommunene ser utviklingen, vil mye komme av seg sjøl. Stortinget har lagt til grunn at kommunesammenslåing skal være frivillig. Samtidig ligger det til grunn at alle kommuner, store som små, skal være generalistkommuner. Det vil si at kommunene har samme ansvaret på alle områder, sier Chaffey.

– Blir kommuner som på et seinere tidspunkt kommer til at de vil slå seg sammen, premiert økonomisk?

– Det vil være rart om ikke kommunereformen fortsetter, og da må man også ha virkemidler å by kommunene. Vi har allerede gjort et skille mellom små kommuner som frivillig slår seg sammen og små kommuner som frivillig velger å stå alene. Etter min mening vil det være galt å belønne små kommuner bare for at de velger å være små, sier statssekretær Chaffey.