1. Du er aktuell med konserten «Stemmen fra oven» under Kirkefestuka i Molde. For å ta det viktigste først: Tror du på Gud?

– Ja. Jeg gjør jo det. Han er et ganske tydelig konsept. Men jeg tror jo på ham som en abstraksjon. Det er ikke tvil om at Gud finnes i mange menneskers liv. Jeg sliter mer med den personifiserte Gud, den som er Doré-preget. Jeg tror på Gud på samme måte som andre ideologier, eller måter å se på verden på. Hvordan troen preger livet mitt? Jo, den er veldig stillferdig, den forstyrrer stort sett ikke det jeg holder på med.

2. Hvilket forhold har du til kirkerommet?

– Jo, takket være Nordic Voices har jeg vært mer i kirka i det siste enn jeg ellers har vært. Så jeg er jo den vanligste typen kirkegjenger, den som går dit til bryllup, konfirmasjoner og bisettelser.

3. Er det noen grenser for hva kirkerommet kan brukes til?

– Hm. Trolig. Men kanskje ikke. Jeg har jo ikke noe eierskap til noe kirkerommet på den måten at jeg kan fortelle andre hva det kan brukes til. Men jeg kan si at kirken i vår tid er en motkultur. Den er stille der verden er bråkete, mennesker kommer sammen i stedet for å sitte hver for seg og taste, og den står for alvor i en offentlighet som blir stadig mer tøysete.

4. Og nå skal du og Nordic Voices fylle domkirka i Molde med en krimkonsert. Hva i all verden er det?

– Det er en blanding av av konsert med Norges beste vokalensemble og en kriminalgåte. Opplesing og seksstemt sang. Jeg har skrevet et kriminalmysterium, som er en novelle, og så har jeg skrevet sangtekster som kommenterer handlingen i mysteriet. Gisle Kverndokk har komponert musikk til disse tekstene. Det er en kriminalgåte som finner sted under en kirkekonsert under et vokalensemble. En meta-historie, ja. I mysteriet har jeg brukt min krimhelt Oberon Quist. Og en  tafatt fortellerskikkelse som heter Kjell Nilsen, som alltid gjetter feil. Som Oberon Quist sier: «Jeg tenker alltid bedre med en idiot i rommet».

5. Hvordan kom samarbeidet i stand?

– Det var Nordic Voices som spurte meg, og som ville jeg skulle skrive en krimtekst. Og at vi skulle flette opplesing og sang sammen. Gisle var også en del av planen helt fra begynnelsen av. Dette var så rart at jeg måtte si ja. De er jo topp folk på sine felt, ikke bare i Norge, men internasjonalt. Nå får jeg sitte ved voksenbordet!

6. Er det et krimmysterium som faktisk får en løsning?

– Ja, det blir en løsning. Det er type gammeldags krim, der den som gjetter godt, kan tenke seg fram til løsningen, før Oberon Quist tenker seg fram til den. Jeg vil si det er morsomt. Ikke for å skryte, men fordi jeg har hørt publikum le. Ganske mye også! Dette er munter krim, og det finnes vitser. Ikke svensken, dansken og nordmannen. Men språklige vitser. Som utløser latter. Publikum trenger ikke forberede seg på annet enn å sette mobilen på lydløs. Og ikke ta med drops i knitreposte.

7. Hva er det med deg og din fascinasjonen for krim?

–  Det er jo min sjanger. Jeg har lest krim siden jeg var liten. Som forfatter jobber jeg med en ganske snever undersjanger av kriminallitteraturen. Der jeg refererer til hvordan slike bøker ble konstruert før, den gangen krim var mer lek og hjernebry, og en intellektuell utfordring til leser – og et spill mellom forfatter og leser. I dag har krim-en blitt grimmere i hva den skildrer. Den har flyttet seg ut av overklassen. Hos Agatha Christie var det jo bare overklassen som døde, det var den som var interessant. Krimsjangeren i dag går inn i sin tid. Men jeg foretrekker å leke. Og så liker jeg bøker som sier til deg: Nå skal jeg lure deg. Som Unni Lindell også sier: Leseren sier: Prøv om du kan! Og forfatteren sier: Ok!

Mye av luringen er flyttet ut i språket, ut i fortellerformen, de siste fem årene. For eksempel i Piken på Toget. De er mer psykologiske thrillere enn de er mordmysterier. De handler ikke så mye om etterforskning,  Jeg har forsøkt meg på dette selv, i boka Barmhjertighet, som kom i fjor. Det er en fortelling om et eldre ektepar, der han får en kreftdiagnose, og må ta livet av sin kone, slik at hun slipper å bli enke. Det er mørkt, men et forsøk på å lage noe som er mer forankret i gjenkjennelig virkelighet. Den er forsøksvis vittig innimellom den også, men helt klart svartere.

8. Du skriver teater også, ikke bare bøker?

– Ja, i det siste har jeg skrevet mer teater enn bøker. Det er der størsteparten av inntekten kommer fra. Jeg har premiere på et stykke nå, på Krimfestivalen. «Blodig bokbad». En enakter som handler om drap som blir begått under et bokbad, med Rose Marie Anker, Espen Beranek Holm og Johannes Joner, de spiller fire roller hver. Her er det en intervjuer, en bokbader, som dør. Og en hel masse detektiver forsøker å løse saken. Alle fra Harry Hole, Sherlock Holmes og Saga Norén til Poirot og Sara Lund. Men det er parodi, da. Det er derfor det er lov. Men jeg skriver annet enn krim også. Som Korps for Teater Innlandet. Og Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter, en god anledning til å slå sammen Ibsen med Game of Thrones. Målet var å  se om Ibsen har noe å si oss i vår tid. Konklusjonen var opp til publikum. Det ble ja.

9. Apropos Harry Hole, hvordan vurderer du Jo Nesbø?

– Jeg har lest alt Jo har skrevet av krim. Noen flere ganger.  De beste..? Hm. Det må bli Sorgenfri og Marekors. Det er ikke de aller første, han blir bedre når han kommer litt ut i rekka. Snømannen var også staselig. Igjen en tjukk bok som forsvarer sitt volum. Han har jo et driv, evne til å skape spenning som jeg misunner.  Når en norsk krimforfatter skal bli best i hele verden, er det kjekt at det var den beste.

10. Er det noe du savner ved NRK og Nytt på Nytt?

– Ikke nok til å be om den gamle jobben min tilbake. Nå er det andre som gjør den, og de gjør det utmerket. Jeg ser det hver uke og ler. Fordelene med denne jobben? At jeg kan gå i pysjamasen til lenger utpå dagen.

KNUT NÆRUM (57)

Komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-underholder.

Aktuell: Kommer til Molde og Kirkefestuka med forestillingen «Stemmen fra oven» 14. mars kl. 19.30