I 2013 gikk inntektene fra TV-aksjonen til Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres arbeid med demens. I kjølvannet av innsamlingen, som dro inn over 229 millioner, startet
Aktivitetsvenn-prosjektet, som har som formål å skape gode aktiviteter og opplevelser i hverdagen til personer med demens. I Fræna tok de opp ballen i 2015, som et samarbeid mellom kommunens pleie- og omsorgssektor, Frivilligsentralen og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Felles interesser
14. mars arrangerer de sitt tredje aktivitetsvenn-kurs, denne gangen med Eide på laget.
– Per i dag har vi seks aktivitetsvenner og personer med demens som er «koplet sammen» ut fra interesser. Disse møtes på jevnlig basis. Nå håper vi flere vil bidra, forteller Anne Holen Helseth, leder ved Frivilligsentralen, som koordinerer aktivitetsvenn-arbeidet i Fræna.
70.000 med demens
Sjøl om det heter aktivitetsvenn betyr ikke det at man må være fysisk aktiv når man møtes. Håndarbeid, turer, kino, kafebesøk eller det å ta en kaffe sammen er noe av det aktivitetsvennen og brukeren kan gjøre i lag.
Det viktigste er at personen med demens får en sosial stund sammen med et medmenneske, ifølge Tone Male Vestad, leder på Fræna sjukeheim.
– Hvorfor er dette viktig?
– I dag er det 70.000 personer med demens i Norge, og tallet øker i takt med at vi blir stadig eldre. Sjukdommen gjør at muligheten til å komme seg ut og gjøre ønska aktiviteter begrenses. Aktivitetsvennen er et lyspunkt i hverdagen, og bidrar til god livskvalitet for personer med demens. Det gir dobbel glede, sier Vestad.
– Lyser opp
En av dem som opplever aktivitetsvenn-gjerningen givende er tidligere fysioterapeut Målfrid Bakken (74). Hun gikk av med pensjon da hun var 69, og meldte seg straks som frivillig. Først ble hun med på et opplegg som treningskontakt, og i 2015 ble hun aktivitetsvenn for en 91 år gammel kvinne som bor på en institusjon i Fræna.
– Jeg er frisk og har lyst til å gjøre noe for folk. Jeg og 91-åringen møtes fast en gang i uka. Passer det ikke, utsetter vi det. Men det er greit å ha jevnlig kontakt, for gjenkjennelsens del. Det er så fint når hun lyser opp og kjenner meg igjen, sier Bakken.
På gamle tomter
Sjøl om Bakken er en del år yngre enn kvinnen hun er aktivitetsvenn for, opplever hun at de har mange felles referanser og mye å snakke om. Siden begge kvinnene liker fysisk aktivitet, går de ofte turer i nærområdet.
– Vi har gått på hennes gamle tomter, vært i fjæra og på gartneriet. Hun har fortalt med om livet i Elnesvågen før krigen. Det er interessant for meg som er fra Trøndelag. Vi trenger ikke alltid si noe, men det er lettere å få praten i gang når vi gjør noe sammen. Da kan en katt eller et hus bli utgangspunkt for en god samtale. Når vi går i sentrum er det mange som kjenner henne igjen, og slår av en prat, sier Bakken.
Vil ikke binde seg
Aktivitetsvenn-prosjektet får ikke rein økonomisk støtte, men får kursmateriell, opplæring og kursutgifter dekket av Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– Har det vært lett å verve aktivitetsvenner?
– Ikke så veldig. Jeg tenker folk er litt redd for å binde seg. Men man må ikke gjøre avtaler om faste møter hver torsdag, for eksempel. Dette kan avtales individuelt. En viss kontinuitet er det riktignok greit å ha, sier Anne Holen Helseth.
Møtet foregår i Frivilligsentralens lokaler i Elnesvågen sentrum 14. mars mellom 11 og 15.
– Det er ingen krav om at man må bli aktivitetsvenn etter kurset, men jeg oppfordrer både unge og gamle til å møte opp, sier Vestad.
