MOLDE: – De alvorlige narkotikasakene skal prioriteres av politiet, men vi er bekymret for om de er prioritert nok, sier førstestatsadvokat Jan Hoel i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter til Romsdals Budstikke.

Mangler ressurser innenfor narkotikaetterforskning

Han ledet i oktober i fjor Statsadvokatens årlige inspeksjonen av Møre og Romsdal politidistrikt. Embetet har det overordnete ansvaret for etterforskningen og straffesaksbehandlingen i politiet i fylket.

Politimester prioriterer

I bunnen ligger Riksadvokatens rundskriv, som hvert år gir føringer for politiets arbeid.

– Prioriteringslista har vært nokså lik i flere år. Der står det tydelig hvilke saker som er prioriterte, forteller Hoel.

Dersom det er knapphet på ressurser i et politidistrikt, har politimesteren ansvar for at disse sakene gis forrang, uavhengig av hvilken.

Nedgang i narkosaker

Drap og alvorlige voldslovbrudd og seksuallovbrudd står høgt på lista. Det samme gjør vold og overgrep mot barn, som har fått stor fokus i politiet de siste åra. På lista står også «grov narkotikakriminalitet» straffelovens § 232, som oftest regnes etter mengden:

– Ifølge rettspraksis er det som utgangspunkt over 15 gram heroin, 50 gram amfetamin og 100 kilo hasj, forklarer Hoel.

Færre i Nordmøre og Romsdal

Statsadvokatens inspeksjon av politidistriktet i 2017 viser at det er en stor nedgang i antall narkosaker som etterforskes.

Spesielt gjelder dette det som var gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Her brukes det også mindre «kommunikasjonskontroll», som er verktøy til avlytting av miljø, opplyser rapporten for 2017.

I alt var nedgangen i antall narkosaker i Møre og Romsdal på 31,3 prosent i 2017. Årsaka er mindre innsats på feltet, sier rapporten.

– Trenger de små for innsyn

Samtidig nærmest eksploderer antall saker med overgrep via nettet. Til eksempel førte flere saker som ble rullet opp under et pågående prosjekt til en økning på hele 871 prosent i saker med «seksuell framvisning på nett» i 2017.

Politimesteren sier til Sunnmørsposten at de har måttet føre ressurser over til vold mot barn, men at narkotikasaker fortsatt er høgt prioritert (se undersak, journ.anm.).

– Vår bekymring ligger i at inngangen til mange av de store sakene skjer gjennom de små sakene. Når de går så voldsomt ned, blir det vanskeligere å få informasjon som kan føre til de store sakene. På dette feltet er det jo ikke slik at noen kommer og anmelder sakene, påpeker førstestatsadvokat Hoel.

Han har merket seg uttalelser i media om at «politiet bør slutte å putte folk i fengsel for bare å bruke narkotika».

– Det kjenner vi oss ikke igjen i. Er det kun bruk, avgjøres det med ei bot. Blir det fengsel, er det andre straffbare forhold som spiller inn, som for eksempel salg av narkotika, sier Hoel.

Fokus på etterforskning

Politidistriktet kom generelt bedre ut i inspeksjonsrapporten for 2017 enn i de foregående åra, da opphopning av gamle saker eldre enn 12 måneder og saker med avhør av barn var et sentralt tema.

– Hva tenker du om at visepolitimesteren nok en gang etterlyser mer ressurser for å øke innsatsen?

– Jeg ser behovet for mer ressurser på etterforskningsfeltet.Når det er sagt, er det bra fokus på etterforskning i distriktet nå med «Etterforskningsløftet» i politiet. Politidirektoratets prosjekt pågikk i 2017 og fortsetter for fullt i 2018. Etter 22. juli var det veldig fokus på beredskap. Det gikk klart utover etterforskningsressurser. Det har man blitt bevisst på nå, sier førstestatsadvokaten.

Har oppnevnt sakkyndig

Statsadvokaten har i Sunnmøre tingrett nylig bistått oppnevnelse av rettspsykiatrisk sakkyndig i saka mot en drapssiktet 29-åring fra Ålesund.

– Det er helt rutinemessig i så alvorlige saker. Vi følger opp etterforskningen undervegs, men vil ikke få saka på vårt bord før politiet sender sitt forslag til påtale til oss, sier Hoel.

I drapssaker sender deretter statsadvokaten sin sjølstendige innstilling videre til riksadvokaten, som tar endelig avgjørelse.

Dette skal prioriteres:

  • Drap og alvorlige voldslovbrudd som setter liv og helse i fare, herunder ildspåsettelse, vold mot barn og mishandling i nære relasjoner.

  • Alvorlige seksuallovbrudd, herunder misbruk og overgrep mot barn via internett.

  • Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet, herunder alvorlig narkotikalovbrudd.

  • Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet, alvorlig IKT-kriminalitet, og alvorlig kriminalitet mot ytre (natur, forurensning og kulturminner) og indre miljø (arbeidsmiljø og arbeidsmarked).

  • Alvorlige trafikklovbrudd, herunder dødsulykker og stor risikoatferd hos gjerningsmann.

  • Hatkriminalitet: straffbare handlinger motivert av fornærmetes hudfarge, nasjonalitet, religion/livssyn, seksuelle orientering eller nedsatte funksjonsevne.

  • Kilde: Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2018, Riksadvokaten