MOLDE: Sammen med kjæresten hadde Ane Aarø (26) fra Molde kjøpt billetter til begge dagene på Skyhøyt-festivalen 25. og 26. august, to to-dagerspass à 1590 kroner.
– Da festivalen ble avlyst, leste vi det i avisa. Vi fikk ingen beskjed verken på sms eller e-post. Som billettkjøper fikk vi heller ingen beskjed om hvor vi skulle sende krav om refusjon. Også dette måtte vi lese i avisa, sier Ane Aarø.
Får e-post i retur
Aarø forteller at hun sendte krav om refusjon pr. e-post til den oppgitte adressen, post@skyh.no.
– Vi fikk ikke svar på e-posten, derfor tok vi kontakt på Facebook-sida til Skyhøyt Live Scene. Der fikk vi til svar at det var to ulike selskap, men at vårt krav skulle videreformidles. Da vi purret på, fikk vi beskjed om at selskapet var i forhandlinger, og at vi kom til å bli kontaktet. Det skjedde ikke. I desember tok vi igjen kontakt på Facebook, uten å få svar. Og mailene vi nå sender til e-post-adressen kommer i retur, sier Aarø, og legger til:
– Nå leser vi i avisa at selskapet bak er avviklet og at krav må sendes innen seks uker. Men hvor skal de sendes? Hvem skal vi kontakte? Jeg synes dette er svært uprofesjonelt fra selskapets side. Vi kjøpte billetter tidlig for å støtte opp rundt et godt initiativ, og det er kjipt at vi nå må svi fordi vi hadde troa på dette. Nå fortjener vi i det minste et svar, sier Aarø.
– Har du gitt opp å få igjen pengene?
– Nei, det har jeg ikke. Selv om 3.000 kroner er mye penger, er det ikke først og fremst summen det handler om. Jeg mener at rett skal være rett, og at billettkjøperne må behandles med respekt, sier Aarø, som har gjort seg en viktig erfaring.
– De som har handlet med kredittkort har fått igjen pengene sine. Vi burde nok gjort det samme, men vi hadde ingen grunn til å tvile på at vi ville få valuta for pengene. Dette vil vi tenke på ved senere anledninger. Men jeg har ikke gitt opp å få tilbake pengene, og kommer til å sende skriftlig krav til adressen som er oppgitt i Brønnøysundregisteret, sier Aarø.
Må gjøre opp forpliktelsene
Av Brønnøysundregistrene går det fram at dato for oppløsning av aksjeselskapet Phi Entertainment, som står bak Skyhøyt, er 13. februar 2018.
Advokat Øyvind Hasselø Meisingset, partner i advokatfirmaet Øverbø Gjørtz, arbeider i hovedsak innenfor forretningsjus. Han forklarer, på generelt grunnlag, at det er flere måter et selskap kan avvikles på.
– Hvis selskapet ikke kan gjøre opp gjelda si, er styret pliktig til å begjære oppbud slik at selskapet tas under konkursbehandling. Dersom en ønsker å avvikle uten konkurs, vil det kunne gjøres i samsvar med aksjeloven kapittel 16. Dette forutsetter imidlertid at selskapet gjør opp sin gjeld og at en har god oversikt over disse før det avvikles, sier Meisingset.
Alle kreditorer skal varsles av selskapet om oppløsningen.
– Hva skjer med betalingsanmerkninger og økonomiske krav rettet mot selskapet?
–Kreditorene må på nytt melde sine krav til avviklingsstyret innen en frist på seks uker etter kunngjøringsdato. Kontaktinformasjon finner man i kunngjøringen, sier Meisingset.
– Hva hvis selskapet ikke har midler til å dekke alle forpliktelsene?
– Da kan avviklingsstyret forsøke å få i stand frivillig akkord, det vil si forhandlinger mellom skyldner og kreditorer om for eksempel delvis ettergivelse av gjeld. Hvis det ikke fører fram, vil avviklingsstyret måtte melde oppbud, sier Meisingset og legger til at avviklingsstyret vil kunne bli ansvarlig for selskapets udekkede gjeld hvis det ikke kan godtgjøres at de har opptrådt forsvarlig.
Råder billettkjøpere til å rette krav
– Spiller det noen rolle for kreditorene om selskapet velger konkurs eller avvikling?
– Hvis styret velger å avvikling uten konkurs vil utgangspunktet være at all gjeld skal betales og det er selvsagt det beste for kreditorene. Som nevnt kan styret forsøke å forhandle frem en minnelig løsning med kreditorene. Hvis det ikke lar seg gjøre, vil styret måtte begjære oppbud slik at selskapet tas under konkursbehandling.
– I dette konkrete tilfellet: Bør billettkjøpere rette sine krav til avviklingsstyret, på linje med andre kreditorer?
– Ja, det et lovens system og det mener jeg derfor de skal gjøre, sier Meisingset.
Romsdals Budstikke har forsøkt å nå avviklingsstyrets leder, Pål Henning Ilstad, uten å lykkes.
