MARBELLA: På en solseng ved bassenget på luksushotellet i Puerto Banus sitter Kjell Erik Strømskag og kan slappe av litt i sola. Han har vært «MFK-lege» siden 1981, og har vært med klubben på mange kamper og treningsleirer. Denne uka i Spania har det vært lite alvorlige skader, og det meste har gått helt fint.

– Jobben her nede går ut på planlegge, forebygge og behandle sammen med de andre i det medisinske støtteapparatet. Det handler om å unngå at spillerne pådrar seg skader, og noen vil kanskje kalle det luksus, sier Strømskag.

Han vet godt at det som venter neste uke er noe helt annet.

– Etter ei helg hjemme med vakt på sjukehuset i Molde, så setter jeg meg på flyet tirsdag, fortalte Strømskag ved bassengkanten forrige uke.

Har vært ute før

I dag går turen til Bangladesh, hvor over en million Rohingya-flyktninger fra Myanmar er samlet. Den muslimske minoriteten er utsatt for forsøk på etnisk rensing av myndighetene i Myanmar.

FNs spesialutsending for menneskerettigheter i Myanmar sier at regjeringshærens operasjoner bærer preg av og bygger seg mot folkemord.

Strømskag reiser til flyktningleiren som anestesilege i en gruppe leger og sjukepleiere sendt fra Røde Kors.

– Jeg står på lista til Røde Kors, og denne gangen var behovet stort, samtidig som jeg hadde anledning, og oppdraget har ikke for lang varighet, forteller Strømskag.

Han skal være i Bangladesh de neste tre ukene. Tidligere har han vært på 10–12 liknende oppdrag, for organisasjonene Leger Uten Grenser, Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Behandle mange kvinner og barn

– Til å begynne med var det mye krig. Så var det en periode med naturkatastrofer, som jordskjelvet i Bam i Iran, og tsunamien i Indonesia. Og for fire år siden var det borgerkrig i Sør-Sudan, og så har det vært utfordringer med flyktninger, sånn som denne gangen, forteller Strømskag.

– Hva blir oppgavene dine i Bangladesh?

– Det blir nok i stor grad å bedøve folk, for å kunne operere dem. Kvinner og barn som må ha hjelp, med fødsel eller sjukdom. Det er ei gruppe som har hatt dårlig helsestell og dårlig ernæring i mange år, sier Strømskag.

– Vi må nok også behandle en del vanlige sjukdommer som meslinger og difteri, som er utryddet hos oss her i den vestlige delen av verden. Og så er det mange skader som må behandles, oppsummerer han.

At det blir mye kvinner og barn, gir ekstra sterke inntrykk.

– Det er alltid spesielt. Når barn er alvorlig sjuke, eller skadd i krig, da blir inntrykkene sterkere.

Bearbeider med fotballen

Når han kommer hjem kommer fotballen inn i bildet.

– Det som har vært vondt og vanskelig når jeg har vært ute, kan jeg bearbeide med å være med i fotballgjengen.

At han kan veksle mellom de to vidt forskjellige oppdragene, gjør begge deler meningsfylt.

– I mitt liv har dette alltid hengt sammen. Å komme hjem til fotballklubben etter et krevende oppdrag, kan på mange måter fungert som en debrief og bearbeiding av opplevelsene ute, og en god veksling. Men det har aldri før vært en så tett veksling fra det ene til det andre, slik som det blir nå. Det er litt spesielt.

Lagarbeid begge steder

Sjøl om det er to forskjellige typer medisin og arbeidsforhold, trekker han paralleller.

– Det handler om å spille på lag i ei prestasjonsgruppe. Vi skal samarbeide og prestere sammen, både i fotballklubben og i nødhjelpssituasjon. Det har stor overføringsverdi for min del. Ingen er best alene, alle blir bedre når man jobber i lag, sier Strømskag.

Når det kommer til ytre forhold er det to vidt forskjellige verdener fra Spanias solkyst og luksus til fattigdom og krise i Bangladesh.

Meningsfylt arbeid

– Det er ei utfordring når forskjellene er så store. For å greie det må jeg se på det som to ulike verdener. Hvis man ikke gjør det, blir det problematisk.

– Jeg synes det er meningsfylt det jeg gjør her, og meningsfylt det jeg gjør ute på oppdrag, men på en annen måte. Å veksle mellom de to ulike verdenene har vært fint, og gjort at jeg kan holde på med begge deler fortsatt, sier Strømskag.

Etter ei økt på treningsfeltet og lunsj, blir det tid for å slappe av litt ved bassenget. Foto: ERIK BIRKELAND