Men like klart også en seier for de gjestene hun hadde valgt å ha med seg på konserten, og for publikum. Det ble en smilets konsert. Musikalsk en vel anrettet New Orleans-gavepakke, og for virkelig å krydre serveringen hadde hun som vokalist valgt New Orleansambassadør både her i Romsdal, i hele fylket og i hele landet; Tricia Boutté.

Det var en rørt, men samtidig overveldet og glad Ingrid som kunne si velkommen til ei nær fullsatt Voll kirke. Denne gleden og masse andre følelser lot hun og medmusikantene strømme tilbake til «kirkelyden» gjennom sju kvarters vellyd innbakt i varme. Og i dedikasjoner til det som har gjort Sæbø til den musikeren hun er. I det store kirkerommet kom hennes mektige saksofonspill virkelig til sin rett, både i solouttrykk i de flotte og høyst dedikerte egenkomposisjonene til tantebarna Oliver, Thomas og Tomine og i standardlåtene. Sjølsagt ikke helt «standard» i Ingrids tapninger, innhyllet i Askjell Molvære eminente tangentspill. Og med Tommy Hattrems varme bass og sannelig også med toner fra Ingrids mentor og forbilde Jens Arne Molvær. Toppet med sjelfull, mektig vokal fra selveste Tricia. Ingen er vel innen denne sjangeren mer en solskinnets og gledens katalysator, og i det vakre, visuelle fargespillet i Voll kirke skinte Tricia og Ingrid om hverandre i gjensidig vellyd og respekt.

Ingrid hadde plukket fram perler fra jazzen, gospellåter, mollstemte blueslåter og egenkomponerte saker. Og for de som har lyttet til Ytre Suløen og/eller jazzlogens grunnreportoar gjennom Moldejazz-historien så var dette et herlig konsentrat. «Georgia On My Mind» (Ray Charles), «Smile» (Chaplin) og andre favoritter fra hennes indre, musikalske herbarium – inkludert en soloframføring fra «maestro» Molvær pluss dedikasjonslåter for mor og far – skapte en god ramme. Familiært, og på den gode måten.

Vi fikk historiske drypp helt fra Ingrids barndom som unnselig barnekorsanger via tida fra hun som 13-åring begynte å trå Moldes gater i Jazzlogen, til den rollen hun i dag har som håndplukket saksofonist  blant annet i TV2’s  «Hver gang vi møtes».

En flott, vellykket konsert som på alle måter må ha vært en drøm for alle parter, inkludert en takknemlig kirkelyd. Om dette vil bli å høre under for eksempel Moldejazz tipper vi en stor del av de 250 tilhørerne gladelig tar en reprise.