1. Du kommer til Høgskolen i Molde/Bjørnsonfestivalen sammen med din mann Joar Hoel Larsen tirsdag 27. februar for å snakke om boka «1968», som utkommer i april. Hva handler boka om?

– År kommer og går, og det er ikke alle man husker, men 1968 er et år som har festet seg. Det var et ekstraordinært år hvor det hendte mye som fikk langtidsvirkning. Bobby Kennedy ble drept, Harald og Sonja giftet seg, Martin Luther King ble drept, og alternative tanker med utgangspunkt i reaksjonene mot Vietnamkrigen tok fart dette året.

2. Hvorfor ville dere skrive «1968»?

– Vi er jo journalister begge to, og liker å lete fram fakta, se på historiske trender og finne ut hva som egentlig skjedde. 50-årsjubileet er en god anledning til å gi ut en bok. Dette er første bok vi gir ut sammen, og jeg opplever at vi utfyller hverandre i måten å tenke på.

3. Hvilken begivenhet fra dette året har festet seg hos deg?

– Jeg husker at Bobby Kennedy-mordet gjorde veldig inntrykk på meg. «Å, nei, ikke enda en!» John F. Kennedy ble jo drept i 1963. Reportasjebildene i journalistikken ble veldig viktige dette året. Vi så bilder av utsultede Biafra-barn fra borgerkrigen i Nigeria, bilder fra Vietnamkrigen. Sterke stillbilder som viste virkeligheten. Vi visste at det skjedde kriger og sult i verden, men nå så vi det. Det gjorde også noe med folks reaksjoner. De ble sterkere.

4. Hvem var Eva anno 1968?

– Jeg var 15 år i 1968, og har et sterkt minne om at jeg lå på en divan på kjøkkenet og leste VG. Vi hadde mye aviser hjemme, og jeg var en aktiv avisleser allerede da. Jeg var en freidig og frodig type som følte at verden lå for mine føtter. Reformgymnaset kom i 1969, og der fikk jeg anledning til å gå inn i fag som samfunnskunnskap, sosialøkonomi, etnografi og litteratur. Det var helt fantastisk, og samfunnsengasjementet vokste. Dette var akkurat i brytningstida, da det ble helt klart at også jenter skulle ha utdanning og spille en rolle i samfunnet.

5. Under Molde-besøket foredrar dere også Molde bibliotek i forbindelse «samLES litt», da om boka «India», som Joar Hoel Larsen utga i 2015. Hva skal dere snakke om?

– På foredraget skal jeg snakke om relasjonen mellom Norge og India, hvordan jeg opplevde å bo der og kvinners posisjon i det svært kontrastfylte landet. Jeg var ambassaderåd ved den norske ambassaden i India fra 2010 til 2012. Joar leverte saker til NRK, og skrev siden «India».

6. India er et kontrastfylt land, med utfordringer knyttet til sosiale forskjeller, kvinners rolle og gjengvoldtekter, samtidig som at utdanning står høyt i kurs og den økonomiske veksten er rask. Hva er India for deg?

– Det var utrolig interessant å bo i India. Jeg hadde aha-opplevelser hver dag. Kontrastene er ekstreme. Forstedene til New Dehli er fantastisk moderne mens andre steder bor folk i forferdelige slumområder. Kastesystemet lever fortsatt. Etter at vi bodde der kom de forferdelige gjengvoldtektene. Kvinner har dessverre en lav posisjon. Jentebabyer blir abortert bort og det er mye dårlig oppførsel overfor kvinner. Jeg opplevde selv å ha hender over hele meg når jeg skulle ta t-banen. Det er rart at kvinner blir så lavt vurdert i et land som tidlig hadde kvinnelig statsoverhode, og har hatt kvinner i flere topposisjoner. Det er Indira Gandhis land, men likevel blir kvinner utsatt for så mye urettferdighet.

7. Du er tidligere journalist, og har blant annet jobbet som korrespondent/reporter i Washington DC og New York for henholdsvis NRK og Dagbladet. Kribler det etter å dekke amerikansk politikk igjen nå som Trump er president?

– En gang journalist, alltid journalist. Det er veldig interessant å følge med. Dette året har gjort at vi har vent oss til at det er mye utrolig som skjer. Jeg tror konklusjonen med at Trump er dum er for enkel. Kanskje har han mer å by på enn han gir uttrykk for, men han har en veldig spesiell stil.

8. Du forlot journalistikken, jobbet i flere år som kommunikasjonsdirektør i Norad, og gikk i år over i andre oppgaver i samme selskap. Hva består dagene i?

– Jeg hadde flotte, morsomme og fantastisk spennende år som kommunikasjonsdirektør i Norad. Det var ikke så stor overgang fra journalistikken. Jeg fikk jobbet med utenrikssaker, med bistand og med å spre kunnskap om det, jeg var med på kampanjer og jeg opplevde arbeidet som veldig meningsfullt. Jeg ser tilbake på denne tiden med stor glede. Nå har jeg ansvar for møter, seminarer og arrangement. Jeg jobber 60 prosent stilling. Ved siden av skriver jeg foredrag, er forfatter og er reiseleder i Fotefar. Det bringer meg ut i verden igjen, blant annet til New York og Washington DC. Seinere i år skal jeg til Argentina og California.

9. Du har besøkt Molde og Bjørnsonfestivalen før?

– Jeg har vært på Bjørnsonfestivalen to ganger tidligere. Første gangen deltok jeg i en debatt om media, og den andre gangen intervjuet jeg Margaret Atwood i forbindelse med boka «The Handmaid´s tale». Det var en bok som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den. Den er over 30 år gammel, og ble en stor suksess da den kom som serie på HBO i fjor. Det var utrolig interessant å intervjue henne.

10. Hvilket forhold har du til Bjørnstjerne Bjørnson?

– Første gang jeg var i Molde under Bjørnsonfestivalen besøkte jeg Nesset prestegard, og så for meg hvordan Bjørnstjerne hadde løpt rundt der som barn. Men jeg har i grunnen ikke noe forhold til Bjørnson. Jeg er mer glad i Molde og Edvard Hoem. Jeg synes det er veldig fint å komme til Molde. Nå har jeg akkurat lest den fjerde boka i Edvard Hoems bøker om slåttekaren. Etter bok to reiste Joar og jeg til Sør-Dakota for å besøke prærien og de små byene Hoem skriver om i bøkene. Det var en flott tur som jeg er sikker på at vi aldri hadde reist på hvis det ikke var for Hoems bøker. En stor leseopplevelse. Jeg er glad for at han har fått denne suksessen.