Det meste av årets vinterferie har jeg tilbrakt blant norske trekkfugler i Spania. Nærmere bestemt i Albir nord for Alicante der mine foreldre og flere hundre andre nordmenn rømmer på langtidsferie for å unngå hålkeføre og beinbrudd mellom nyttår og norsk seriestart i fotball.

I år har de virkelig fått valuta for pengene, for i vinter har det knapt vært mulig å fote seg for folk i Romsdal. Sjøl om strøbilene har gått kontinuerlig siden før jul, har det vært like glatt neste dag. Det har gått hardt utover armer og bein, og for noen har det gått riktig galt.

Jeg må vel innrømme at jeg har hatt mine fordommer mot norske kolonier i Spania. Når jeg er på ferie, vil jeg være gjest og oppleve hvordan de som bor der på heltid har det. Spise deres mat og prøve meg på deres språk. Første gang jeg var på Kreta, var Platanias en gresk liten bygd. Siste gang jeg var der, var det blitt en nordisk turistmaskin der menyene var på svensk. Bilutleieren var fra Bergen, og stedet var aldeles overfylt. Og verre er det sjølsagt i Albir og de andre spanske koloniene på sommeren.

Det første som lyser mot deg på stranda er reklame for doktor Vidar Hjelset som mange husker fra Molde. Og du finner knapt en meny eller plakat i byen uten at teksten også står på norsk. Du har norsk bokkafé, de snakker norsk på legevakta, det er nordmenn som sørger for transport, og alle møtes på Sjømannskirka for å spille boccia og spise vafler. På hotellet er det flere norske tv-kanaler, så norsk OL er ikke noe problem.

Og pensjonistene elsker det. Det blir litt som å være hjemme – bare at man slipper snø og is. De kommer seg mer ut hver dag, og med matpriser langt under de norske, blir regnestykket ganske greit i løpet av 2–3 måneder. Mange av de eldre er ikke like gode i fremmede språk som de med ferskere skolegang, og da er det trygt å bestille mat hos folk som skjønner en del norsk. Vi hadde kelnere fra både Nepal og Kina som hadde lært seg ganske bra norsk på grunn av mange norske kunder. Og spanjolene ser også ut til å glede seg over at norske pensjonister sørger for omsetning også på vinteren lenge før den vanlige turiststrømmen kommer for å bade.

Den dagen kommer vel også når jeg sjøl blir pensjonist, og da frister det med noen varmere vintermåneder. Så får vi se om det blir i norsk koloni i Spania eller med cowboyhatt i en musikkglad by i Texas. God helg!