Ålesund: Storm for manglende involvering var snudd til solskinn da styret i HMR vedtok utviklingsplanen onsdag. Over 100 engasjerte og dels sinte innspill kom inn til «Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal for planperioden 2019-2022, og framtidsutsikter mot 2035.». Disse bidro til justering av planen som nå staker ut retningen for helseforetaket framover.

Under behandlinga ble det understreket at dokumentet ikke er noe punktum eller fasit, men uttrykk for en pågående prosess. Som adm.dir. Espen Remme sa det:

– Utviklingsplanen er en evolusjon, ikke en revolusjon.

Etter grundig gjennomgang av planen, innledet styreleder Stein Kinserdal slik til debatten:

– Uansett hvordan vi klarer å følge opp, er dette et stort arbeid som hermed er dokumentert. Utviklingen krever store omstillinger og endringer, ikke først og fremst at vi skal løpe fortere. Jeg ser også at brukerutvalget er opptatt av det. Planen er ambisiøs, men vi har ikke noe alternativ.

– Funksjonene må spres

I debatten kom flere i styret med innspill til forhold å legge vekt på. Ett fra Svein Anders Grimstad var knyttet til det betente temaet om fordeling av funksjoner mellom sjukehusa:

– Når vi samler tilbud, må man også være villige til å spre andre tilbud. Det handler om å utnytte kapasiteten i foretaket best mulig, men også om skape interessante arbeidsplasser for fagfolk. Dette er kjempeviktig.

Formulering om Ålesund «en klam hånd»

Styremedlem Mikal Gjelland, lege i Kristiansund, kom også inn på funksjonsfordeling mellom sjukehusa, om en på en annen måte:

– Det presiseres stadig at Ålesund er det mest differensierte sjukehuset. Den formuleringen kan legge en klam hånd over samarbeidet i fagmiljøene. Det er jo gitt at det er slik. Ingen tror jo at PET (avansert billedundersøkelse, red.anm.) vil komme noe annet sted enn i Ålesund. Men jeg syns formuleringen om Ålesund bør roes litt med, for ikke å være en bremse i det faglige samarbeidet, sa han. Og:

– Det er vedtatt å samle karkirurgi i Ålesund, og det er det enighet om, stort sett. Men det betyr ikke at det må fjernes helt fra andre sjukehus. Man trenger i så fall ikke fulltid karkirurg, men en som kan besøke andre sjukehus f eks hver 14. dag.

Det ble snakket litt rundt forslaget om å dempe formuleringen om Ålesund, men samtidig understreket at ordene er hentet fra ulike protokoller og vedtak. Og som Kinserdal sa:

– Jeg tror det ville skape mer friksjon å fjerne formuleringen enn å beholde den.

Bekymret for bæreevne

Ellers etterlyste Svein Anders Grimstad en strategi for samhandling med fastlegene, og trakk fram flere eksempler på slik samhandling som skjer i dag, men uten noen plan. Petter Bjørdal pekte på at medisinsk og teknisk utvikling nok er undervurdert.

Ansattrepresentant Jan Arve Antonsen fra Åfarnes løftet fram viktigheten av lærlingeplasser for å sikre nok helsefagarbeidere. Og ansattrepresentant Anette Lekve brakte videre en bekymring blant ansatte for at økonomisk bæreevne i helseforetaket ikke samsvarer med behovene i bygningsmessig utviklingsplan.

– Vi må komme tidlig i gang med å løse de akutte bygningsmessige behovene, sa hun, og foreslo konkret raskt å øke antall isolatrom og ellers sikre moderne sengeavdelinger.

Fra storm til solskinn

Debatten tydet ellers på at helseforetaket etter kraftig kritikk av planen, greide å ta seg inn med flere tiltak for å involvere ansatte på tampen av prosessen.

– Nå er reaksjonene fra ansatte og fra kommunene udelt positive, så det var nok smart av oss å ta et skritt tilbake i prosessen, sa Petter Bjørdal.

Svein Anders Grimstad takket for et godt planutkast og viste til gode og grundige debatter, mens ansattrepresentant Anette Lekve sa dette:

Vi feila i starten med litt for dårlig involvering. Men i sluttfasen opplevde vi at involveringa ble god. Innspilla er blitt hørt, blant annet viktigheten av å bygge faglige nettverk. Vi må ta inn måten vi har jobbet på nå, også framover, for ingen er tjent med at vi svikter på involvering.

Espen Remme oppsummerte slik:

– Helse Møre og Romsdal ønsker å være en organisasjon som lytter til kritikk. Det er ingen tvil om at innspill fra tillitsvalgte og brukerorganisasjoner er voldsomt viktige for oss.

Tommel opp fra eksterne revisorer

Også kvalitetssikringa gjort av to eksterne revisorer, ga tommelen opp for planen og arbeidet med den. De konkluderte med at åpenhet, involvering, forutsigbarhet, risiko- og mulighetsanalyse har vært gjort «i samsvar med krav». Også «føringer i mandat og oppfyllelse av veilederens krav» er i samsvar med krav, «men detaljeringsgrad og struktur kan forbedres.»

Plan i endret versjon

Utviklingsplanen, som ble enstemmig vedtatt, er justert etter forslag i høringsrunden, og foreligger nå i denne versjonen.