Hun vokste opp i en by nesten uten snø og måtte reise langt for å trene. Hun var ikke det største naturtalentet som kjørte fra alle andre da hun var ung. Og hun hadde ikke en like god venninne som hun kunne måle seg mot.

Hun har ikke hatt en klubb, en sponsor eller et forbund i ryggen som har betalt for at hun skal bli best i verden. Først nå blir denne satsinga butikk. Det er nå hun kan leve av å stå på ski og satse på lik linje med de største profilene i utlandet.

Men Ragnhild Mowinckel hadde mye annet som la grunnlaget for en idrettskarriere langt utenom det vanlige. Hun hadde et miljø i moderklubben Rival og hun lærte det hun trengte av gode hjelpere i Tusten.

Viktigst av alt: Hun hadde sin egen ekstreme mentalitet og hun hadde alltid pappa Harald som den evige støttespilleren. sammen kjørte de Norge rundt for at Ragnhild skulle lykkes. Hun hadde aldri tatt dette OL-sølvet uten alle disse timene og milene de to tilbrakte i bilen.

Det er mange som har god grunn til å være glade og stolte nå. Harald Mowinckel er kanskje den som fortjener denne OL-medaljen nest mest.

For åtte år siden ble Ragnhild plukket ut til Skiforbundets store talentsatsing «Morgendagens Helter». Henrik Kristoffersen var ett av de andre alpine gullhåpene for framtida. Kjetil André Aamodt var en av ambassadørene bak prosjektet.

Det er lenge siden 2010, men nå er hun endelig en ekte norsk idrettshelt. Bildet av Ragnhild sammen med Kristoffersen og mentor Therese Johaug er interessant på flere måter. Det forteller en bit av historien, og illustrerer den veien hun har gått siden løpetreninga i Trondheim en sommerdag i 2010.

To år seinere kom det første skikkelige varselet om at noe stort var på gang. 2012 ble Ragnhilds første internasjonale gjennombrudd. Da debuterte hun i verdenscupen i Kroatia og tok to gull i junior-VM i Italia. Hun hadde blitt 20 år gammel og sto på terskelen inn i den ypperste verdenseliten.

Romsdals Budstikke løftet fram Rival-jenta og kalte henne «Solstrålen som kan redde skisporten». I min nyttårskommentar skrev jeg blant annet følgende:

«Det var ikke alle som trodde at Ragnhild Mowinckel skulle lykkes i verdenscupen i alpint. Men hun sjøl har trodd på det hele tida. Derfor er det så kjekt at hun lykkes, etter mange år med hardt arbeid.»

Jeg kunne skrevet akkurat de samme ordene i dag.

«Idretten i vårt område trenger også stjerner som ikke spiller fotball, og forbilder som ikke er menn. Ragnhild Mowinckel har potensial til å bli en slik publikumsyndling det neste tiåret. Først og fremst fordi hun leverer sterke sportslige prestasjoner som er et resultat av seriøs satsing og hardt arbeid. Men også fordi hun er åpen, ærlig og imøtekommende. Hun står alltid der med et stort smil.»

Dette er en beskrivelse som fortsatt er like dekkende. Og:

«Samtidig er hun helt sikkert forberedt på at det kommer tøffere tider. Hun vet godt at jobben for å stabilisere seg i verdenstoppen kan bli både langvarig og slitsom. I en så marginal sport som alpint må hun regne med at det kommer motgang som kan bremse den formidable utviklinga. Men Ragnhild Mowinckel er knapt fylt 20 år. Det betyr at hun har mange gode og spennende år foran seg i bakken. Og det betyr at vinteridretten i Romsdal kan få en viktig ledestjerne.»

Fem år seinere sitter vi her med fasiten. Molde-jenta har vært på pallen i verdenscupen flere ganger. Hun har tatt sølv i OL, den største konkurransen en skiutøver kan oppleve. Nå er hun 25 år og det store målet er på mange måter nådd.

Det var slett ingen stor faglig prestasjon å spå at Ragnhild skulle lykkes i verdenseliten. Enkelte var overbevist om det for langt mer enn fem år siden. Men det er uansett veldig stas å få oppleve at Ragnhild nå er i ferd med å innfri både egne og andres forventninger.

Nå har hun blitt en sik ledestjerne. Ikke bare for vinteridretten i Romsdal, men for hele den norske alpinsporten. Og: Fortsatt er hun bare 25 år gammel.

Det kommer flere OL og VM før denne fantastiske idrettskarrieren er over. Men aller først skal det kjøres super-G og utfor i Pyeongchang. Det er bare å stille vekkerklokka.

Du gnir fort trøttheten ut av øynene når Norges nye alpinstjerne står og sprudler på tv-skjermen fra Sør-Korea.

Neste gang Ragnhild Mowinckel kommer hjem til Molde blir det garantert feiring og kake med familie og idrettsvenner.

Da skal hun også få overrakt «Romsdals Budstikkes hederspris for fremragende sportslig prestasjon». Dette skjer nøyaktig 20 år etter at klubbvenninna Andrine Flemmen mottok den samme hederen. Ingen andre alpinister har fått prisen siden den ble innført i 1992.

Gratulerer med sølvet, Ragnhild!

Vi gleder oss til fortsettelsen.