OSLO: – Faren min vokste opp på Finnøya, og har også bodd i Molde. Det er han som har tatt vare på dyra og huset på Notholmen, som er nærmeste nabo til Asbjørn på Skutholmen, kjent gjennom NRK-dokumentaren, forteller Ida Frisch på telefon fra Oslo.
Ida heter også Gammelsæther, som faren Per.
– Men å stave både Gammelsæther, med æ-t-h, og Frisch, med s-c-h, ble for omstendelig, humrer Ida, som har vært på ferie på Notholmen hvert eneste år hele livet.
I april tar hun med seg kjæresten Martin Osvold og flytter fra storbyliv og kollektiv på Ryen i Oslo til sitt barndoms paradis. Planen er å bo på holmen fra april til oktober, og dermed få oppleve én sesong fra start til slutt.
På øya, som er forbundet med fastlandet via en molo, står et hus, det finnes en åkerlapp og der er 50 villsau, fire gjess og to båter.
– Hvorfor forlate storbylivet for ei øy i havgapet..?
– Jeg har bare kunnskap om å leve slik på ferienivå. Når jeg ser all kunnskapen faren min har, har jeg lyst til å lære, forteller Ida, som har stor interesse for selvberging og dyrking av jord.
– Det er jo et miljø for dette i Oslo også, blant annet med parsellhagene. Det er mange flotte tiltak. Men det skal bli spennende å ikke ha en by å forholde seg til, sier Ida, som vil lære «alt»; fra hvor de beste fiskeplassene og multestedene er, til hvordan man reparerer garn og slakter dyr.
– Vi vil fokusere på selvberging, økologi, bytte-økonomi og lette karbonavtrykk, sier Ida, som har beskrevet prosjektet på nettsida kahytten.com. Kahytten har også egen Instagram-konto.
Hun er ellers glad for at faren befinner seg i byen, og kan spørres til råds.
– Han kommer til å bli nedringt, humrer hun.
Et kunstnerpar
Til daglig bruker Ida den litt uvanlige tittelen «dukkefører».
– Det stemmer, jeg jobber med dukketeater, sier Ida og forteller om den siste forestillingen hun har utviklet i samarbeid med Akershus Teater i Lillestrøm. Den heter «Hjem» og er en figurteaterforestilling der Ida selv er skuespiller.
Forstillingen er utviklet i samarbeid med målgruppa, barnehagebarn, og er nå på turné i regi av Kultursekken og Møre og Romsdal fylkeskommune.
– Jeg har også gjort en del av det jeg kaller sosiokunstneriske prosjekter, blant annet i samarbeid med Utlendingdirektoratet. Jeg er opptatt av hvordan man kan bruke det kreative i sosialt materiale, forteller Ida, som er niesen til Molde-kunstneren Gjertrud Hals.
Også kjæresten Martin Osvold er skuespiller. Eller, mer presist for øyeblikket: Kapteinen.
– Du tar med deg Kapteinen til en øy...?
– Hehe, ja. Martin, som også er pirat og klovn, jobber med det som kalles Walkabout. Det er en skuespiller som er en omringgående karakter. Kapteinen blander uttrykk fra fortellerteater, sirkus, trylling, fysisk utfoldelse og rollespill, forteller Ida, som synes det er spennende å utforske hva som skjer når voksne mennesker tør å leke sammen.
Vil åpne livet for omverdenen
Ida – som i tillegg til teatervirksomheten også har skrevet flere tekster i ulike magasiner og nå er bokaktuell – håper både hun og Martin kan bli en del av Moldes kulturliv, når de kan ta seg fri fra arbeidet på holmen.
– Vi var på Rabalderfestivalen i fjor, og i år skal Kapteinen dit, forteller Ida, som i disse dager gir ut boka «Klør» på Tiden forlag.
Den beskrives fra forlaget som en «et febrilt sjalusidrama om underkastelse og begjær. Romanens språk er overraskende, poetisk og forfriskende».
– Jeg tror det er en overraskende bok. Den er ganske original i formen, mørk og grotesk, sier Ida.
Forfatter i magen
Hun forteller at hun alltid har skrevet, selv før hun kunne skrive.
– Jeg dikterte mamma. Hehe. Så jeg har alltid hatt det inne i meg, men holdt det mest for meg selv. Så kom jeg inn i et kunstmiljø, og fant ut at det er jo mulig for meg også.
Formmessig skiller også boka seg ut.
– Det er en veldig muntlig fortelling, som grenser mot en dikt-form. Det gir en frihet til leseren, sier Ida.
– Hvordan kjennes det å bokdebutere?
– Det er veldig godt og litt skummelt å slippe prosjektet. Og konstantere at slik ble det.
– Det rå innholdet, hvor kommer det fra?
– Jeg synes det er noe fint ved det. Boka er et tradisjonelt og lavmælt medium. Det er interessant at teksten kan gå andre vegen, sier Ida.
Snart på flyttefot
Nå gleder kjæresteparet seg til flytting i april.
– Det blir veldig spennende å leve hverdagen fra et mikrokosmos som Notholmen er. Praktisk er det bare å pakke sekkene, laste vår gamle VW van og kjøre oppover, forteller hun.
– Hva ser du mest fram til?
– Jeg ser veldig frem til at den eneste støyen er den vi lager selv, og lyden av dønningen fra havet. Jeg er spent på hvordan avlingen blir nå første året, og jeg gleder meg veldig til å trekke opp våre første øy-poteter!
– Hva tror du at du vil lære på det halvåret dere skal bo på holmen?
– Jeg tror vi kommer til å lære mye om hvordan tiden oppleves annerledes utenfor byen. I byen skal alle noe hele tiden, og det oppleves som om byen er i konstant bevegelse. Det blir spennende å se hva som skjer når vi er herrer over egen tid, og at naturen og været styrer dagene våre i større grad, sier Ida og legger til:
– Regner det og blåser fra nord, er vi inne, drar på oss støvler og piler ut til utedoen når vi skal tisse. Det blir godt å kjenne på å være nærmere kretsløpet, været og naturen!