MOLDE: – Jeg har aldri vært interessert i å reise til Syden på badeferie. Derimot har jeg reist mye i polare strøk, som Grønland og Færøyene, og i det tidligere Sovjetunioen, både som reiseleder og på reportasjereiser for NRK. I bunn ligger en nysgjerrighet, og en trang til private, etnografiske ukvalifiserte studier. Det har ofte endte opp i journalistikk, sier Terje Albregtsen, opprinnelig fra Vesterålen i Sortland, og tidligere bosatt i Finnmark og Trondheim - men de siste åra i Molde.

– Flere bør reise til Nord-Korea

Flere turoperatører tilbyr reiser til Nord-Korea. Høsten 2016 dro Albregtsen og kona Magnhild Bergheim, som er nordmøring, på en ti-dagers reise, via fly fra Beijing til Pyongyang, Nord-Koreas hovedstad.

– Jeg hadde ingen plan om å skrive bok før vi dro. Som alle andre måtte vi skrive under på en klausul om å ikke publisere ord eller bilder etterpå, heller ikke privat, sier Albregtsen.

– Hva skjer om du bryter kontrakten?

– Det sies at man kan bli saksøkt, men jeg vet ikke om det stemmer. Så langt har det ikke skjedd, sier Albregtsen, som har endret alle navn for å unngå identifisering i den 250 sider lange boka.

– Hvorfor ville du likevel skrive bok?

– Ingen andre har skrevet en reiseskildring på norsk. Jeg synes det var verdt å få det ut i offentligheten, sier Albregtsen.

Årlig besøker rundt 300.000 turister Nord-Korea, i følge VG. Landet ønsker seg en million turister. UD fraråder imidlertid reiser som ikke er nødvendig.

– Det er bare tull. Det er ikke noe farlig å reise til Nord-Korea. Vi følte oss trygge og ble godt ivaretatt. Jeg mener flere bør reise. Jo større turisttrafikk, jo mer må myndighetene lette på restriksjonene, sier Albregtsen.

– Noen beskriver det som å være i et fengsel..?

– Jeg følte det mer som jeg var i forvaring, sier Albregsten.

– En fasciststat

Det bor rundt 25 millioner mennesker i Nord-Korea, som har hatt Kim Jong-un som statsleder siden 2011. Albregtsen forteller at de ikke hadde kontakt med lokalbefolkningen.

– Vi hadde følge av to guider, to hyggelige damer, overalt. Etter en lang dag i bussen, ble vi isolert på hotellet om natta. De gangene vi vandret mellom folk, ble vi formant om å ikke snakke til dem, fordi det kunne være farlig for dem. Vi ble kun vist prioriterte områder, et glansbilde. Men én dag måtte vi ta en avvikende rute, og fikk se noe av elendigheten på landsbygda, med beskjed om at det ikke var lov til å ta bilder. På GPS-en ser jeg at vi også har passert fangeleire, militære flyplasser og forskningsstasjoner, uten at det ble opplyst om, sier Albregsten, som også har besøkt den demilitariserte sonen - DMZ - både fra nord og sør.

– Du har kalt boka «Fasciststaten Nord-Korea». Det er ingen forsonende tittel..?

– Medier bruker gjerne terrorstaten eller kommuniststaten. Jeg bruker fasciststat ut fra hva jeg har sett og observert. Det er totalitært, militært, nasjonalistisk, regimet dekker alle kriterier, sier Albregtsen, og legger til:

– Men ingen fasciststat har vart evig.

– Har OL-avtalen noen betydning for forsoning mellom sør og nord?

– Det gjør jo ingen skade, men for varig fred, er det mer som må til. Verdenssamfunnet må sette ned foten for USA, som styrer sanksjoneringen, sier Albregtsen.

Med boka ute på Kolofon forlag er han klar for nye reiseopplevelser; denne gang i Kambodsja og Vietnam.

– Men til Nord-Korea, skal du tilbake dit..?

– Da tror jeg ikke at jeg hadde fått reise hjem igjen.