Vi møtes i den store parkeringsgarasjen på Molde Storsenter. Politiet liker å trene hundene sine her. Ut av bilen stiger de erfarne politifolkene Petter Lillemo (45) og Robert Sørflaten (47). De venter litt med å slippe ut villstyringene i lasterommet.
Springer spaniel
Hundefører Petter Lillemo forteller litt om hvorfor politiet satser på engelsk springer spaniel. En nydelig kosehund de luxe, med en nese som er ekstraordinær. For å si det mildt. Her snakker vi om ekte snushaner, men det betyr ikke at de enkelt kommer gjennom nåløyet og blir politihunder.
– Springer spaniel er en fuglehund som elsker å bruke beina. Vi vil at den skal bruke nesen enda mer enn beina. Fordi denne rasen har en helt suveren nese, men det mest fantastiske er motoren. En springer slutter jo aldri å jobbe, sier Petter Lillemo.
Walther og Luger
Han er en erfaren hundefører som allerede har den ferdig godkjente patruljehunden Doffen (2,5 år) som familiemedlem. Det er en schæferhund. Nå har han springeren Walther (8 måneder) med på laget. Kollega Robert Sørflaten har valpen Luger (9 måneder), som eies av politidistriktet. Begge hundene har treffende nok fått pistolnavn.
– Begge disse gutta her nærmer seg ett år, og da skal de mentaltestes av politiets hundeeksperter. Forhåpentligvis greier begge to testen. Men de skal gjennom flere andre tester, og veldig mye trening, før de eventuelt blir godkjent som søkshunder. Walther og Luger er tiltenkt viktige roller som narkotikahunder i politidistriktet, sier Petter Lillemo.
Hvis en av dem ikke skulle komme gjennom nåløyet, vil politiet forsøke å selge hunden til en privat eier. Det skulle neppe by på problem.
– Det er jo veldig trivelige hunder, påpeker Lillemo.
– Den ultimate søkshunden
Han henter viltre Luger ut av bilen, mens Robert Sørflaten klipper opp ørsmå biter av binderser og legger dem her og der på asfalten. Dette er biter vi knapt nok greier å se. Bindersene har vært i kontakt med en gummileke som kalles «kong». Det er lukten av denne valpene lærer seg å snuse opp før de skal over på trening med ekte narkotika.
– Hver gang valpene markerer for funn, får de en belønning. De er veldig giret på å få belønning. Får de snuse og gjøre funn, for deretter å få en godbit, er livet virkelig verdt å leve, ler Lillemo.
Luger sin nese går bananas. Han gjør funn på funn på funn. Da «fryser» hundens bevegelser og han stivner i blikket. På sikt skal han gjøre dette når det er narkotika det jaktes på.
– Springeren er den ultimate søkshunden. Minuset er at den er veldig «førermjuk», den tåler ikke så godt feil fra føreren. Der er schæferen sterkere.
Jobben til «gutta» blir å spore både narkotika og mennesker, dersom de skulle bli godkjente politihunder. Som jo er planen. Politiet har ambisjoner om at de skal bli godkjente til redning. Politihundene kan spille en utrolig viktig rolle når situasjonen etterspør firbeint hjelp.
Svenske valper
Robert Sørflaten har tidligere hatt en «malle», en belgisk forehund som ikke helt kom gjennom nåløyet. Han jobber nå intensivt for at Luger skal greie brasene.
– Begge valpene kommer fra Sverige. Jeg begynte treningen straks jeg fikk Luger i hus. Jobbe inn leiker, kontakt med fører, og at hunden skal tåle forskjellige typer miljø. Vi bruker en del arbeidstimer på hundetrening, men også mye heime. Hundeinteressen må ligge i bunnen, sier Robert.
Det er ihvertfall 50 prosent av politiets valper som kommer til å stryke, får vi forklart. Planen er at Luger og Walther skal få seg fast jobb i politiet her i fylket. Walther er privateid, mens Luger er eid av politidistriktet. Valpene trener på søk i en rekke forskjellige omgivelser, for eksempel i biler, leiligheter, lager og i terrenget. De trener spor og lydighet. Og driver mye med objektsøk.
Har et stort mål
De skal godkjennes i de samme omgivelsene når de er to år. De vil si søk etter narkotika i leilighet, bil, lager, terreng og på objekt. I tillegg må de gjennom sporsøk og lydighetsøvelser. Så får de dommen.
– Vi jobber mot et stort mål. For en hundefører er det lite som slår følelsen som du får når hunden har gjort et funn, som du vet aldri hadde blitt gjort uten nettopp hunden, sier Lillemo og Sørflaten.
Rett før jul var politihunder og førere fra flere politidistrikt samlet på kurs i Molde. De fikk påfyll i bitetrening og finsøk. Luger og Walther var for øvrig de to yngste på kurset.
Hundefører Petter Lillemo er spesielt godt fornøyd med at hundetjenesten fikk til så gode treningsfasiliteter.
Egen treningshall
– Takket være Angvik Eiendom fikk vi tilgang til en hel hall som vi fikk rigget til hundetrening. Fra MFK fikk vi brukte kunstgressmatter. Flere bidra med å kjøre på finsand som dekke under gresset. Det ble lagt ned mange dugnadstimer. Slik hallen nå står, er den ypperlig både for tobeinte og firbeinte. For figurantene som måtte i bakken var dette et stort pluss, sier Lillemo.
Det var spesielt fokus på bitearbeid, som høres en smule skummelt ut. En hund har som regel skarpe tenner. Bitearbeid er krevende både for patruljehund og fører. Her må det være god kontakt og konsentrasjon.
– Tilnærmingen er at vi skal bort fra lekene og skape en så reell situasjon som mulig. Det betyr at folk blir hovedfokus og at figurantene stiller uten uniform, i vanlige klær. Dette er også krevende for de som skal være figuranter. Det handler om kroppspråk, blikk og andre signal vi sender ut, sier instruktør Bjarne Stallemo fra Politihøgskolen i Kongsvinger.
Det er også dit Walther og Luger må dra for å bevise at de duger. Møre og Romsdal har enda en aspirant som de håper skal få godkjenning. Det er schæferen Vinnie, stasjonert i Kristianshund.