Fredag ble det holdt et fylkesdekkende dialogmøte i Kristiansund som del av arbeidet med den utskjelte utviklingsplanen i Helse Møre og Romsdal. Ca. 80 personer i og utenfor helsevesenet møtte, og fikk gjennomgang av status for arbeidet, høringsinnspill, og status for SNR, blant annet. Samarbeid kommuner – helseforetak var sentral del av møtet.

Bekymret for motsetninger

Espen Remme kom der med et kraftig budskap:

- Foretaket består av fire sjukehus og spenninga mellom disse. Når et tiltak ved ett sjukehus oppleves positivt, kan det samme tiltaket oppleves negativt ved et annet sjukehus. Jeg mener dette utgjør en større risiko for helseforetaket enn økonomien, sa han. Og:

- Dette må vi begynne å snakke om. Og jeg er nødt til å omtale dette i saka jeg legger fram for styret.

- Han har rett

Moldes varaordfører Sidsel Rykhus gir ham rett:

- Det er akkurat slik det er og har vært i mange år. Det merker vi godt også politisk. Det er dumt, og burde ikke være slik nå som SNR er vedtatt. Men vi er sjølsagt spent på innholdet der.

Kristiansunds ordfører Kjell Neergaard sier:

- Og det er ikke bare sjukehusa imellom at spenningen er stor. Her i Kristiansund er det også sterke interne spenninger om vegen videre nå, sier han. Og:

- Det må vi få slutt på. Skal vi fortsette med de lange kampene, kommer vi ingen vei.

Utfordrer

Tor Rune Aarø i Molde er hovedtillitsvalgt Sykepleierforbundet, og Ida Monn Birkhaug foretakstillitsvalgt i Yngre Legers Forening.

De erkjenner også problemet, men har en utfordring tilbake til Espen Remme og ledelsen i helseforetaket:

- Ledelsen må legge til rette for at fagfolk møtes på tvers av foretaket.

Aarø erkjenner at det er en utfordring å få ansatte til å tenke ut fra hvordan helseforetaket er organisert.

-  Det er veldig lett å se sjukehusa som egne enheter. Samtidig er vi avhengige av at hvert sjukehus funker som en enhet, og rekrutterer som en enhet, sier han.

Sykepleierforbundet og Yngre Legers Forening har riktig nok hver for seg sendt høringssvar til utviklingsplanen felles fra fire sjukehus. Men mange andre innspill har ståsted i det enkelte sjukehus, og det enkelte fogderi, påpeker de.

Monn Birkhaug syns det er bra at Remme peker på utfordringen med spenning mellom sjukehusa.

- Det er jo vedtatt å organisere foretaket med tversgående klinikker, men til daglig opplever vi at vi opererer sykehusvis. Det må være et mål å fungere mer som et felles foretak og som felles klinikker, men da må vi øke dialogen innad i klinikkene og mellom sykehusene, sier hun. Og:

- Jeg vil sende utfordringen tilbake til Remme: For å bedre forholdet mellom sjukehusa, må han legge til rette for dialog og gjensidig kjennskap, sier hun.

Hun viser i så måte til to nylige møter, der henholdsvis kirurgi og ortopedi møttes på tvers av sjukehusa – for første gang siden den nye strukturen ble vedtatt.

- Mer samhandling

- Vi ønsker oss at det legges til rette for møter på tvers, for økt samhandling og mer deling av kompetanse. Det må skje i alle klinikker. Den eneste måten å minske gnisningene mellom sjukehusa på, er å arbeide som én klinikk, og ikke som fire seksjoner i hver klinikk. Fagnettverk, seksjonsledere, yngre leger, overleger, sjukepleiere og andre fagfolk må møtes på tvers, sier Monn Birkhaug.

Årø og Monn Birkhaug ønsker begge et bedre system for samhandling i foretaket, og at også utviklingsplanen ser foretaket som en helhet. Det mener de ikke den gjør, slik den ligger nå.

- Vi sitter f eks med mange ulike prosedyrer for samme problemstillinger, kanskje ikke engang oppdatert. Vi må møtes og utvikle fagene, så vi får samme og oppdaterte prosedyrer for samme faglige problemer.

Vegen videre

De over 100 innspillene til utviklingsplanen skal nå bearbeides i helseforetaket, hovedpunktene skal samles og bakes inn i en justert versjon av planen.

En rekke andre møter er planlagt framover, fram til styret i Helse Møre og Romsdal får justert utviklingsplan tilsendt 14. februar, en uke før de skal behandle den på sitt møte 21. februar.