MOLDE: – Jeg ser et økende behov for spesialisert kompetanse. Pasientene er sjukere og sjukdomsbildet mer komplekst i dag enn for noen år siden, sier sjukepleier og student Malene Lillebostad (29), som jobber i heimetjenesten i Aukra.
Samhandlingsreformfølge
Høsten 2016 startet Høgskolen i Molde (HiM) opp en studieretning i «Avansert klinisk sjukepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten» etter at Stortingsmeldingsmelding 26 etterlyste mer kompetanse hos kommunenes sjukepleiere. Studiet er første del i en mastergrad i helse- og sosialfag. Samhandlingsreformen gjør at stadig flere og eldre pasienter, med mer komplekse sjukdomsbilder, skal få behandling i kommunen. Behovet for fagkompetanse er dermed økende.
Etter amerikansk modell
Førsteamanuensis Aud Orøy ved HiM forteller at stortingsmeldingen viste til den amerikanske NP-rollen, eller Nurse Practitioner, som modell. NP har eksistert i USA siden 1960-tallet.
– Vi var i ferd med å endre eksisterende studier, og med utgangspunkt i primærhelsetjenestemeldingen heiv vi oss rundt og fikk utviklet studiet Avansert klinisk sjukepleie i samarbeid med professor Garrett Chan, som er NP fra USA. Han jobber ved Stanford Health Care, og har vært tilknyttet Høgskolen fra 2011, sier Orøy.
Flere fra Romsdal
Kommunene kunne søke helsedirektoratet om til sammen 22 millioner kroner i midler til å videreutdanne sjukepleiere innenfor avansert klinisk sjukepleie, og HiM fikk 48 søknader til studiet. I dag er 33 studenter fra fylket, blant annet fra Aukra, Midsund, Fræna, Sunndal, Kristiansund og Sunnmøre, godt i gang med andre deltidsår på del én av masterstudiet. Del to er en spesialisering over ett eller to år.
– Tryggere i jobben
Malene Stormyr (33) jobber ved Midsund sjukeheim, og forteller at faglig tyngde og bredde gir større trygghet i arbeidshverdagen.
– I distriktet er man sårbar som sjukepleier. Man står mye alene. I mitt tilfelle kan legevakta fort befinne på Aukra. Gjennom studiet får jeg gode verktøy til å vurdere pasienten og til å samhandle med pasient, pårørende og annet helsepersonell, sier Stormyr.
Færre sjukehusinnleggelser
– Systematisk kartlegging gjør at vi kan ta bedre vurderinger og oppdage sjukdom tidligere. Det kan også gjøre at vi unngår sjukehusinnleggelser. All ære til de kommunene som er framoverlent og framtidsretta, og støtter sjukepleierne økonomisk så de kan gjennomføre dette studiet, sier Malene Lillebostad.
Ekstra utfordring med demens
Marianne Aasgård (32), sjukepleier på en demensavdeling i Sunndal, forteller at hun søkte på masterstudiet for å få mer kunnskap om komplekse fagområder.
– Antall personer med demens er over 90 prosent på sjukeheimer. Behandling og diagnostisering er ekstra utfordrende når personer har demens, sier hun.
– Ser hele mennesket
Garrett Chan forteller at NP-rollen i USA retter seg mot mange pasientgrupper. Det er NP-er som jobber med barn, i psykiatrien, eldreomsorgen og med premature, for å nevne noe.
– Jeg synes det er flott at Høgskolen i Molde har satt i gang dette. Disse sjukepleierne får en viktig rolle framover, og kommer til å utgjøre en stor forskjell. Vi er sjukepleiere som i større grad ser hele mennesket, sier Chan.
Simuleringsdokke til en million
Chan og Orøy forteller at studiet er ferdighets- og praksisbasert. Samhandlings- og kommunikasjonsferdigheter drilles, og studentene øver blant annet på å undersøke, vurdere og behandle en simulatordokke til den nette sum av en million kroner.
– Dokka er koplet til hjerteovervåking og kan få en rekke symptomer, som svetting, blå lepper, pupillene kan reagere, den kan tisse seg ut, få epileptiske anfall og gråte. Det gjør at studentene kan få en mest mulig realistisk situasjon der de må måle hjerterytme, blodtrykk og gjøre andre undersøkelser og vurderinger. Ved korrekte tiltak, som for eksempel medisinering, vil dokka reagere adekvat, sier Orøy.
Store endringer på kort tid
De tre studentene vi møter har jobbet som sjukepleiere i mellom seks og tolv år, og ser store endringer på pasientgruppa de åra de har vært i arbeid.
– Det er viktig for pasientene at de møtes av kompetente fagpersoner. Vi vet også at det diskuteres flere sammenslåinger av legevakttjenester, noe som gjør behovet enda større, sier Malene Lillebostad.
