MOLDE: Endringene i Kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger ble vedtatt i Stortinget i desember

Fra 1. januar i år ble det slutt på at Riksarkivet skulle godkjenne nye kommunevåpen, og på at våpnene kunne bli fastsatt i kongelig resolusjon.

Nå er det det enkelte kommune- og fylkesstyre som vedtar nye våpen og flagg, framgår det av lovendringen.

Skal styrke lokalt selvstyre

Begrunnelsen er ønske om å «styrke lokalt selvstyre og forenkle regelverket».

I kommuneloven § 3, nytt nr. 6, står det nå at kommunene er pålagt å raskt sende inn våpen og flagg de har vedtatt til Arkivverket.

Før lovendringen var det åtte strenge hovedregler for nye kommunevåpen, praktisert siden 1930, som gjaldt. Blant annet skulle våpnene ha to farger: Sølv eller gull, pluss rødt, blått, grønt eller svart, og det skulle bare ha ett motiv, som riktignok kunne gjentas flere ganger.

Nå er det opp til den enkelte kommune om reglene skal følges.

Råd fra heraldiker

Historiker og heraldiker Hans Cappelen har utarbeidet noen råd for nye kommunevåpen.

– Noen vil helst ha en kombinasjon av dyreliv, landskap, næringsveier og lokalhistorie inn i ett og samme kommunevåpen. Jeg vil advare mot det, skriver Cappelen, og legger til:

– Symbolikken er ikke det viktigste i et kommunevåpen. Det viktigste er at det er lett å kjenne igjen. Vi bør holde på kravet om enkelhet, mener Cappelen, som har utarbeidet 10 råd til nye kommunevåpen.

Han mener våpenet bør være lett å kjenne igjen i fart, på avstand og i lite format. Det bør helst ha bare to farger og en figur som eventuelt kan være gjentatt. Fargene bør velges blant metallene gull (gult) eller sølv (hvitt), kombinert med fargene rødt, blått, svart, grønt eller purpur. Figurene bør være generelle og ikke avbilde bestemte ting, personer, eller landskap. Fargene og figurene bør være politisk og sosialt nøytrale, slik at de kan brukes varig, og uten unødvendige detaljer, er noen av rådene. Og: Det bør innhentes en vurdering fra en heraldisk kyndig person før det nye våpenet vedtas.