Blant de rundt 150 deltakerne på folkemøtet i Flemma grendahus torsdag kveld, var det ca. 15 som kom med innlegg i ulike retninger da ordet ble gitt fritt etter innledningene.

(Se stor bildekarusell fra møtet øverst. Saka er utvidet med flere debattanter.)

Bakgrunnen for møtet er søknaden fra Angvik Bygdelag om grensejustering for Indre Gjemnes til Nye Molde. Neste uke får alle innbyggerne over 16 år i Indre Gjemnes telefon med spørsmål om de vil til Nye Molde, forbli i Gjemnes, eller «Vet ikke». Møtet torsdag var dermed ment for å gi info og åpne for debatt, der info kom fra Angvik Bygdelag sjøl, og ordførerne i Molde og Gjemnes. Bjørnar Danielsen i styret gikk blant annet grundig gjennom de økonomiske framtidsutsiktene for Gjemnes, som ser mørke ut.

Oppfordret til saklig debatt

Siden ordbruken i debatten i denne saka tidvis har vært skarp, innledet ordstyrer Vegard Indergård med en oppfordring: – Vi skal holde oss til sak, og til vanlig norsk folkeskikk.

Slik ble da også debatten - engasjert, men i saklige former.

Varaordfører Jan Karstein Schjølberg spurte om alle i Indre Gjemnes må gå på Angvik skole og bruke Angvik barnehage sjøl om Indre får bli del av Nye Molde kommune.

– Mange på Osmarka ser for seg å bruke skoletilbudet på Kleive, fordi det ligger «rett vei» i forhold til dit de skal.

Terje Angvik, leder i styret for Angvik Bygdelag, svarte slik: – Vi forlanger ikke at alle i Indre SKAL gå på skole i Angvika. Men det vil forundre oss om motstandere vil gjøre ting for å svekker det tilbudet vi har i Indre i dag. Uten skole og barnehage i Indre, vil det svekke bygdene våre. Hele poenget er jo å snu den negative utviklinga vi har sett de siste åra.

– Tvungen styring mot Molde

Kjell Per Dønheim sitter i kommunestyret for Frp, og er fra Ytre Gjemnes. Han kritiserte spørsmåla Fylkesmannen har utformet til telefonundersøkelsen neste uke.

–  Det virker som en tvungen styring mot Molde, ut fra spørsmåla. «Vet ikke» er ikke noe svar for min del.

Dønheim løftet fram Tingvoll som beste kommune å slå seg sammen med:

– Vi har felles fjordsystem, felles interesser - alt er felles. Der ligger det til rette for et lykkelig ekteskap. Hvorfor står ikke Tingvoll i stedet for «vet ikke» som alternativ?

Han sa også at hvis bygdene i Indre går ut av Gjemnes kommune, vil hele 57 prosent av de som blir igjen, ønske å knytte seg nordover.

– I Ytre er det 483 mennesker. Om Indre går til Molde, vil hele Ytre søke grensejustering nordover.

Bjørnar Danielsen i bygdelagsstyret svarte at de ikke har hatt noe med spørsmåla å gjøre, de er utformet av Fylkesmannen.

– Svartmaling

Arnar Lyche har «frivillig flytta fra Molde til Gjemnes». Han reagerte på den negative beskrivelsen av økonomien i Gjemnes kommune.

– Det er en svartmaling av situasjonen. Hele dette møtet virker som en propaganda for et bestemt syn, sa han.

Han viste til at folks syn på saka avhenger av hvor man bor. Og: – Dette er et langsiktig spørsmål som folk må tenke skikkelig over før de svarer.

Terje Angvik, som titulerte seg sjøl som separatistleder, kommenterte innlegget slik:

– Det er ingen tvil om hvem som bestemmer i denne saka. Det er dere som sitter her i salen. Dere får mulighet til å svare hva dere vil på telefonen dere får neste uke.

– Dere får ett alternativ til: å bygge en bærekraftig kommune for framtida. Med søknaden vår har vi i Angvik Bygdelag gitt dere mulighet til sjøl å bestemme. Benytt muligheten, vær med å sikre bygdene i Indre en god framtid.

Bjørnar Danielsen i bygdelaget viste til Lyches bruk av ordet svartmaling, og ba rådmannen svara på om tallene stemmer, eller om det var svartmaling, den presentasjonen han ga i starten av møtet.

Rådmann Birgit Eliassen: – Framstillinga av den økonomiske situasjonen i Gjemnes er tatt rett fra talla lagt fram for kommunestyret. Det medfører riktighet at vi får store utfordringer framover.

Kom fra Trondheim

– Denne saka er «kjøle viktig» for meg, derfor kom jeg fra Trondheim for å være med, sa Grethe Ranheim,  i kommunestyret for Høyre.

Hun pekte på at kommunestyret i Gjemnes har gjort vedtak om ikke å gå alene inn i en bykommune - at det måtte være minst to landkommuner til.

– Molde er også landkommune, det er jeg enig med Torgeir Dahl i, sa hun, før hun kom til et sentralt tema i debatten: identitet.

– Mange snakker om at vi er nordmøringer, og at vi ikke vil være romsdalinger. Men å være nordmøring, er noe man har inne i en sjøl. Jeg skal fint klare å ha den identiteten, så lenge jeg sjøl kan bestemme. Når folk spør hvor jeg er fra, sier jeg at jeg er nordmøring fra Flemma, midt mellom Molde og Kristiansund.

– Så over til det ordfører Sjømæling sier om at Gjemnes har mange sjukeheimsplasser. Det er riktig, det. Problemet er at vi må drifte tilbudet, og det koster penger. Vi har ansatte som gjør en fantastisk jobb på dette området i dag, men det kommer til å bli stadig tøffere for dem med den økonomien Gjemnes kommune har.

– Søknaden må stå for Angvik sin regning

Eli Schjølberg, styremedlem i Osmarka Bygdelag, understreket at søknaden fra Angvik Bygdelag om grensejustering for hele Indre Gjemnes, «står for deres regning»:

- Osmarka har ikke vært med på søknaden. I vårt styre konkluderte vi med at det ikke er styrets mandat å ta stilling i en slik sak, siden det er ulike meninger om dette på Osmarka. Vi mener det skal være opp til den enkelte å ta stilling, sa hun.

Hun spurte ellers om det blir sendt info om telefonutspørringene neste uke i posten til alle, inkludert spørsmåla. Og:

- For egen regning sier jeg: Saka om grensejustering gjelder om vi skal dele opp Gjemnes kommune. Hvis Indre går ut, vil det bety nedleggelse av Gjemnes kommune. Der er jeg enig med Stig Jacobsen. Og nei, det vil jeg ikke være med på! Vi må slutte opp om kommunen vår, og finne løsninger sammen. Denne saka skaper bare splid og uro, sa hun.

Hun erkjente at «kanskje er ikke Gjemnes liv laga», slik at kommunen seinere må ta stilling til hvem den skal slå seg sammen med.

- Men det er noe annet. DENNE saka handler om dele kommunen. Det vil endre hverdagen og samfunnet vårt, og bør bare skje etter gode og grundige vurderinger.

Jeg er imot at vi kun skal ha store kommuner. Men det er mulig vi blir tvunget til det, med den politikken som føres, sa hun. Og:

- Det ble sagt på forrige folkemøte at vi i Indre ikke har tilhørighet til Gjemnes kommune. Det er vel opp til hver enkelt å avgjøre. Og for min del har jeg alltid, med stolthet, sagt jeg er fra Osmarka i Gjemnes.

Schjølberg avsluttet med å spørre hva som vil skje med bla a ungdomsskolen.

Bjørnar Danielsen svarte på spørsmålet om infoskriv i posten: - Det kommer nok ikke noe skriv i posten fra Fylkesmannen om telefonundersøkelsen neste uke. All infoen om den, ligger ute på nettsidene til Fylkesmannen og kommunen.

Se fylkesmannens info om spørreundersøkelsen her.

Molde-ordfører Torgeir Dahl svarte om skole: - Jeg ser for meg at ungdomstrinnet blir i Eidsvågen hvis Indre Gjemnes går til Nye Molde kommune. Men hvis hele kommunen går over, vil nok Batnfjord bli stedet.

– Folk er ikke dumme

Heidi Hogset sitter for Venstre i kommunestyret, innvalgt i velgeraksjonen i Ytre Gjemnes:

- Jeg stilte på et program med å slå sammen Gjemnes med en annen kommune. Men vi åpnet også for en deling av kommunen. Vi er dermed uenig i at deling eller sammenslåing er helt ulike ting. I Ytre er det kortest vei til Kristiansund, i Indre er det kortest til Molde. I en sone imellom er det hipp som happ. For alle som kjører gjennom krysset i Batnfjordsøra, er det like langt begge veier, sa hun.

- Dermed er det helt naturlig at for dem som bor i Torvikbukt, er det likegyldig om Molde eller Kristiansund er kommunesenter, ut fra reisevei. Det avgjørende kan da bli følelsen av kulturell identitet. Men for den som ikke er så opptatt av kulturell identitet, er det praktiske ting som avgjør hvor man vil gå.

Hogset viste til at de fleste i Gjemnes pendler mot Molde.

- Fram til for 25 år siden, gjorde ferje at HELE Gjemnes hadde kortere reisevei til Molde. I dag, med Krifast, er det raskt voksende pendling til Kristiansund blant dem som bor i Ytre. Da er det bare rett og rimelig at det er delte meninger om denne saka. Det var også tydelig i innbyggerundersøkelsen.

Hun viste til at disse undersøkelsene i 2011 og i 2016 hadde veldig like resultat.

- Så jeg tror folks holdning til retningsvalg er stabil, og avhenger av hvor man bor. Det er rasjonelt. Folk er ikke dumme. For dem som bor nærmest Molde, er Molde det naturlige retningsvalget, sa hun. Og:

- Som kommunepolitiker ser jeg ingen mulighet til å få enighet om en partner som kan skape fred. Derfor er det helt naturlig at temaet deling kommer opp. Deling har vært en øm tå, og spørsmålet ble klubbet ned i kommunestyret. Jeg mener det var en forsømmelse. Initiativet fra Angvik Bygdelag om grensejustering ser jeg som et resultat av det vedtaket. Jeg ønsker initiativet fra Angvik velkommen, og vil ikke sette opp noe hinder for at bygder som ikke ønsker å være i Gjemnes, får forlate kommunen.

Molde-ordfører Torgeir Dahl kommenterte at han var enig i den konklusjon: - For Molde er frivillighet forutsetningen for en grensejustering. Flertallet må ønske det.

Portugal og Spania

Kjell Per Dønheim, i kommunestyret for FrP kommenterte et argument som er blitt brukt i debatten: at det er naturlig for den delen av Gjemnes som ligger på Romsdalshalvøya, å gå til Nye Molde:

- Men Portugal ligger på Den iberiske halvøy, uten at jeg har hørt noen si at de må bli del av Spania av den grunn.

Han sa også at Torgeir Dahl vil ha hele Gjemnes til Molde, men at det er noe demokratiet må bestemme.

Torgeir Dahl svarte at det selvsagt er Gjemnes kommunestyre som bestemmer hvor kommunen skal gå.

- Og i intitiativet om grensejustering, er det innbyggerne som skal bestemme gjennom telefonundersøkelsen.

Hege Pilskog fra Flemma presenterte seg som innflytter fra Molde, med jobb i statlig virksomhet i Kristiansund.

- Vi ser at tallet på innbyggere har gått ned i Indre. Hva slags fokus har kommunen for å få opp antall barn og unge i Indre?

Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling: - Vi legger til rette for boligbygging så vi kan fylle opp skoler og barnehager. Så er mye opp til bygda sjøl også. Kommunen er villig og har rask saksbehandling, så kom igjen! Vi vil sjølsagt ha barnehager. Og det har aldri vært på tale å flytte Angvik barnehage til Batnfjord. Men med den beskrivelsen av Gjemnes kommune vi har fått presentert i kveld, skulle man ikke tro det var mulig å få til noen ting.

Bjørnar Danielsen i Angvik Bygdelag-styret tok opp den tråden:

- Jeg har et spørsmål til ordfører i Gjemnes. Rådmannen har nettopp sagt at beskrivelsen av økonomien stemmer. Så hva skal vi spare på? Vi har gode tjenester i dag, men hvilke tjenester vil det gå utover når vi må spare en million i måneden nå framover?

Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling: - Det er tatt betydelige grep, vi har klart det før, vi skal klare det igjen.

Gjemnes-rådmann Birgit Eliassen: - Vi hadde nær 25 millioner i akkumulert underskudd, nå har vi over 20 millioner på bok. Det er en bedring på nær 50 millioner kroner på fem år.

– Legg vekk identitet, bruk fornuften

Kristoffer Christiansen fra Nordfjord er innflytter til Angvik. Han kommenterte temaet om identitet, som flere debattanter la vekt på:

- Jeg tror det er på høy tid å legge fra seg det med identitet, og heller legge vekt på fornuft. At Gjemnes kommune skal stå aleine, er det minst fornuftige jeg hørt i hele mitt politiske liv, som begynte for fem minutt siden. (Latter i salen)

- Ta til fornuft! Indre skal til Molde, det er det eneste rette for oss i dag, og for framtidige generasjoner.

Ingun Havdal fra Angvik har vært lærer på Angvik skole siden 2012:

- Jeg flyttet tilbake med familien fordi det har skjedd så mye positivt de siste åra. Da jeg gikk på Angvik skole på 80-tallet, var det så få elever at det ikke var særlig rikt for meg å gå der. Nå er det så mange at jeg tenkte det ville være kjekt for ungene å gå der. Men jeg var i tvil, for skolen så akkurat likedan ut som da jeg gikk der, helt nedslitt.

Men det er en trivelig arbeidsplass, og nå har vi pussa opp noen rom. Men vi er langt fra ferdig, og har bare fått 8 millioner å bruke. Det har gjort at vi ikke har kunnet gjøre enkle ting bedre fordi det ikke er mer penger å hente. Så - hvordan ser det ut om fem år hvis vi fortsetter å være Gjemnes kommune? Vil det gå unger på Angvik skole da? Eller kjøres vi til Batnfjord, spurte Havdal.

- Hvis skolen ikke består fordi det ikke er økonomi til å drifte den, da tror jeg ikke det kommer flyttende flere til Angvika og Osmarka. De som ikke er knyttet til området vårt fra før, vil da heller finne andre steder å bosette seg.

Leif-Ståle Engdahl fra Torvikbukt sitter i kommunestyret for Høyre.

- Jeg mener den økonomiske elendighetsbeskrivelsen er korrekt. De 50 millionene vi har hentet inn de siste fem åra, er gjort blant annet med eiendomsskatt. Det kan vi ikke fortsette med. Derfor blir det mye verre med nedskjæringene vi skal gjøre nå framover. De vil ramme tjenestetilbudet direkte.

Giftdeponi og sjølråderett

Oddbjørn Aspås fra Angvik tok for seg flere tema:

- Tar man opp en usannhet mange nok ganger, tror folk på det. Derfor er jeg glad for det Arnar (Lyche) sa - vi kan ikke fortsette med denne elendighetsbeskrivelsen av Gjemnes. Vi har aldri hatt det så godt som nå i kommunen vår, sa han. Og:

– Det som ER ille, har ikke vært nevnt: lokaldemokrati og sjølråderett. Det overordna målet for kommunereformen er sentralisering. Lederen for kommunereformen sa i Sunnmørsposten at han ville at alle skal bo urbant. Sentralisering er en måte å spare penger på, sa Aspås. Og:

Han mente også at ungdomsskolen vil gå til Eidsvågen, hvis Indre går ut av kommunen. «Og det betyr splittelse.»

Han tok også opp identitet: – Mange sier at vi i Indre ikke har gjemnesidentiteten. Men hva med i Molde? Blir identiteten bedre av å gå dit? Om vi er heldige, får vi kanskje én representant i kommunestyret.

Han viste ellers til uttalelser fra Terje Angvik og Bjørnar Danielsen i Angvik Bygdelag:

– De sier at «det er nå toget går, etterpå blir det for seint». Men lokaldemokratiet er et bolverk mot fåmannsstyre og elitestyre. Og garantien for lokaldemokratiet, er nettopp en fragmentert kommunestruktur. Det har vært diskutert hva som er norsk, og det har vært snakka om binders og ostehøvel. Men det typisk norske er nettopp lokaldemokratiet, arven etter John Neergaard fra vår kommune. Så følger vi opp med å bygge det ned. (Neergaard var lensmann i Øre, omtales som Norges første politiske agitator, og var sentral i arbeidet fram mot kommunalt sjølstyre i Norge. Red.anm.)

Aspås sa videre at det viktigste spørsmålet ikke har vært nevnt i debatten: – Og den saka trumfer alt! I nabobygda er det planer om et giftdeponi. Det ER allerede et giftdeponi der. Da kan vi ikke snakke om 15-årsscenario framover, da er det 1000-årsscenario som gjelder. Hva slags oppvekstvilkår gir vi våre barn og unge da? Fjorden binder oss mer enn noen gang sammen, det er den felles arven vi har fått. Det er for gale at deponi på Raudsand ikke var ett av punkta på lista som Angvik Bygdelag la fram for Fellesnemda i Molde, sa han, og avsluttet med et spørsmål til til Angvik Bygdelag og Torgeir Dahl:

– Hva tenker dere om dette? Jeg vil aldri være med inn i Molde kommune uten garanti for at det aldri blir noe av giftdeponiet.

«Separatistleder» Terje Angvik i Angvik Bygdelag: - Jeg er glad for å få det spørsmålet. Vi har vært veldig aktive motstandere av deponi av farlig avfall på Raudsand. Vi har skrevet innlegg i avisa og levert høringssvar, så godt vi får til. Så vi føler vi har gjort det vi kan. Vi har også fått med de andre bygdelaga i Indre for å styrke uttalelsen vår. Så kan vi også gå i fakkeltog og kjøre båt med fakler, og annet vi mener er nødvendig for å vise vår motstand.

Torgeir Dahl var på møtet der konsekvensutredninga for deponi ble presentert: - Vi i Molde har ikke engasjert oss direkte i den saken, men jeg ser det kommer innspill fra Midsund om dette. Foreløpig har vi ikke sett det naturlig å behandle dette, men det kan bli aktuelt senere.

Bruker mye per innbygger

Lars Olav Flemmen, Flemma: - Når ordfører og rådmann snakker om utfordringer, betyr det problem. Det er akkurat det samme. Men er det noen løsning å øke lånegjelda drastisk, og så satse på at naboen skal betale, spurte han. Og:

- Når det gjelder økonomi og tjenesteyting: Jeg har forstått det slik at Gjemnes bruker spesielt mye penger per innbygger på kommunale tjenester. Men hvordan står det til i kommunene vi skal slå oss sammen med? Leser man Budstikka, ser man at Molde må betale mye til sjukehuset fordi de ikke har nok plasser til utskrivingsklare pasienter.

Rådmann Birgit Eliassen: - Det er riktig at Gjemnes ifølge statistikken bruker mer på kommunale tjenester enn sammenlignbare kommuner. Når man har fire barnehager i fire bygg, koster det mer enn å drifte ett eller to bygg. Men jeg kan ikke skrive under på om kvaliteten er så mye bedre av den grunn.

Molde-ordfører Torgeir Dahl erkjente Moldes utfordring med å klare å ta imot utskrivingsklare pasienter: - Men når det gjelder tjenesteyting, ligger Molde i toppskiktet i fylket når det kommer til kvalitet på tjenestene vår.

Han erkjente også at Molde har høy lånegjeld per innbygger.

- Det er fordi vi har investert i skoler, barnehager og sjukehjem. Kvaliteten på skolebyggene våre er nå i toppskiktet i Norge. Så har vi heldigvis svært gode økonomiske resultat - knappe 100 millioner i driftsresultat. Vi har opparbeidet fond som gjør oss trygge på at vi greier å håndtere gjelda.

Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling: - I Gjemnes har vi ikke hatt en eneste utskrivingsklar pasient som vi ikke har klart å ta imot. (Applaus i salen)

– Kommunenavnet må bli Blindtarmen

Jon Hals fra Batnfjord er vara for Høyre til kommunestyret i Gjemnes: - Jeg må få kommentere alternativet Tingvoll. Noe så håpløst. Den kommunen ville bli en tarm - så kommunenavnet måtte bli Blindtarmen. (Latter i salen.)

- Så snakker FrP-representanten (Dønheim, red.anm.) om lokaldemokratiet. De sier at vi skal prøve å stå alene. Men om det ikke går: da skal man IKKE følge folkemeninga, mener FrP. Innbyggerundersøkelsen sa at hvis vi ikke greier å stå alene, er det overvekt av dem som vil til Molde. Og blant ungdommene er det stor overvekt for Molde, sa Hals. Og:

- Hadde det ikke vært for krisepolitikeren Pål Farstad, så hadde hele Gjemnes gått til Molde.

Om økonomien sa Hals dette: - Ja, den økonomiske situasjonen er grei nå, men slik blir det ikke framover. Hvem må betale mest framover? Jo, barnefamiliene, hvis vi ikke nå tar grep. Jeg mener hele Gjemnes skal gå til Molde, unntatt Bergsøya. Men der mener FrP at resten skal følge dem. DET er lokaldemokrati, det!

Kjell Per Dønheim, FrP: - Vi har aldri vært imot å dele kommunen. Men vi liker ikke å bli styrt. Det må være en demokratisk prosess, folket må avgjøre.

Grethe Ranheim, Høyre:  - Kjell Per - det er akkurat det vi gjør i Indre nå. Folk får en telefon, og får si akkurat hva de mener.

– Nei til Molde er ja til Kristiansund

Tre timer etter møtestart var det ikke flere som ba om ordet, og Terje Angvik avsluttet folkemøtet:

- Nå oppfordrer jeg alle til å følge sin egen overbevisning. Sett dere inn i de to alternativene, og tenk på hva det betyr for dere å gå til Nye Molde, kontra å forbli i Gjemnes, sa han. Og:

- Hvis vi gjennom grensejustering for Indre, får til at HELE Gjemnes går til Molde, så vil vi gjerne det! Gjemnes betyr mye for oss. Men nå må vi ta et retningsvalg. Sier vi nå nei  til Molde, sier vi samtidig ja til Kristiansund. Det må være helt klart. For det har ikke livets rett å bestå som egen kommune i framtida, sa han - og satte punktum med «godt valg!»

– Mange er usikre

Etter møtet kommenterte en av tilhørerne, Aud Toril Gagnat i Flemma, at hun tror mange er usikre nå.

– Det virket nok ikke slik ut fra dem som tok ordet under debatten. Men jeg har inntrykk av at mange er usikre på framtida i Gjemnes, hvordan det blir de neste åra med den økonomien vi har. Det gjør at man også er usikker på hva man skal svare på spørreundersøkelsen neste uke om grensejustering.

Innstilling før påske

Debatten inne i Flemma grendahus var over klokka 22, men utenfor i mørket dannet det seg ulike  grupper der diskusjonen gikk videre.

Så vil svarene i telefonundersøkelsen neste uke vise hva innbyggerne i Flemma og Angvik, Fagerlia og Osmarka til slutt lander på.

Kommunestyret får også saka til uttale, før Fylkesmannen behandler saka og presenterer sin innstilling uka før påske.

Deretter sendes spørsmålet om grensejustering til departementet, som ta den endelige avgjørelsen i løpet av 2018.