NESSET: – «Styrket mjølkeproduksjon» skal få bøndene til å ta aktive grep om egen framtid. Målet er ikke nødvendigvis at brukene skal bli større, men at driften blir mer effektiv, lønnsom og målretta, sier prosjektleder Lisbeth Valle i Tine Rådgiving.
Planlegger for framtida
«Styrket mjølkeproduksjon» er finansiert av Tine, de aktuelle kommunene og Fylkesmannens landbruksavdeling. Prosjektet startet i 2015, først med Molde, deretter Rauma.
– Molde hadde hatt en dramatisk nedgang i antall bruk og antall liter. Målet der var å bremse nedleggingstrenden og forsøke å stabilisere produksjonen. 19 av 22 melkebønder deltok i prosjektet i Molde, mens 48 av 63 produsenter har hatt førstebesøk i prosjektet i Rauma. Det er gledelig at så mange ønsket å delta, sier Valle.
– Hvilken effekt ser dere fra Molde og Rauma?
– Effekten har vært god. Mange har tatt tak i egen produksjon og gitt tilbakemeldinger om at det har vært nyttig å drøfte strategier med en rådgiver. Strategiarbeidet varierer fra bruk til bruk. Det kan gå på planer og strategi for produksjon, bygg, økonomi, pensjonsplanlegging og generasjonsskifte, sier Valle.
Økte kvota
Snart starter også «Styrket mjølkeproduksjon i Nesset» opp. Blant de 31 melkebøndene i Nesset er Bjørn Even Nerland, som har 19-20 kyr, og en melkekvote på 153.000 liter på Jakobsgarden i Vistdal.
– Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle overta heimgarden. Jeg tok landbruksskolen på Gjermundnes, og overtok her i 2011. Den gangen hadde jeg kvote på 99.000 liter. I 2013 stod påbygget på fjøset ferdig, og jeg skaffet meg flere melkekyr, sier Nerland.
– Hvorfor vil du delta på «Styrket mjølkeproduksjon i Nesset»?
– Det kan være interessant å se hva jeg kan gjøre bedre. Jeg har plass til mer kvote, men den er så dyr, og jeg har heller foret opp okser enn å øke på med melkekyr, sier Nerland.
Mer melk per ku
Lisbeth Valle sier de ønsker å nå alle melkebøndene i Nesset, i tillegg til andre som vil etablere seg som melkebønder eller som eier kvote uten å produsere sjøl. Hver bonde får to besøk fra Tine-rådgiver, som sammen med bonden gjør analyse av dagens drift, kartlegger strategier og muligheter for en mer effektiv og lønnsom drift, samt ser på andre fremtidsbilder for bruket.
– Formålet er å utnytte potensialet på bruket så godt som mulig. Eksempelvis kan bonden få flere liter melk produsert med samme antall melkekyr, tilveksten av ungdyr intensiveres slik at man oppnår slaktevekt tidligere. Og dersom man ønsker å fortsette som melkebonde etter kravet om løsdrift kan det være effektivt å få kalkyler på kostnader knyttet til dette, sier Valle.
Nye øyne på driften
Ole Henrik Rindli er leder av Nesset produsentlag, og stiller seg positiv til prosjektet.
– Mange bønder har godt av å få andre øyne på tunet. Som melkebonde går man mye alene, og det er fort gjort å gå seg fast i gamle spor, sier Rindli.
– Det handler om å løfte blikket. Krav om løsdrift, som først ble satt til 2024, men deretter forlenget i ti år, gjør at mange må bygge om fjøset for å innfri kravene om at kyrne ikke skal stå i bås. Samtidig stilles det nye krav til utvida beitesesong. Dette gjør at mange må ta stilling til egen framtid. De må tenke «utenfor båsen», sier Valle.
– Ikke behov for mer melk i dag
Tallene for antall melkebønder i Romsdal har gått kraftig ned de siste årene, mens melkeproduksjonen har holdt seg stabil eller økt. (Se fakta) Hovedgrunnen er automatisering, som for eksempel melkerobot.
– Vi har overskudd på melk i Norge, og har ikke behov for større produksjon per i dag. Men bøndene vil få bedre kår dersom de øker effektiviteten og får muligheten til å foreta nye investeringer, sier Valle.
Prosjektet har en varighet fram til 2019. Lignende prosjekt er gjennomført i sju øvrige kommuner Møre og Romsdal. Informasjonsmøtet for Nesset-bøndene foregår på Coop Eresfjord 30. januar kl 11.
