Om to måneder skal sjukepleier Sveinung Henden (41) på sin sjette tur til Meheba flyktningeleir i Zambia. Helsetilbudet i den stadig voksende flyktningeleiren beskrives som kritisk dårlig. Det florerer med feilernæring, overgrep, ekstrem fattigdom, sult, alkoholmisbruk og traumatiserte krigsofre. Mange barn dør av malaria. De rundt 20.000 beboerne i flyktningeleiren er glemt av verden. Det aksepterer ikke Henden.
I mange år jobbet han på anestesiavdelinga ved sjukehuset i Molde. Nå er han selvstendig næringsdrivende, samtidig som han jobber i Arkeoplan og i menigheten Molde-fellesskapet. Mye av fritiden går med til å gi innbyggerne av Meheba flyktningeleir et håp.
Får hjertebank
– Mange blir triste når de ser fattigdom og elendighet – de snur seg vekk, vil ikke høre eller se. Jeg får hjertebank og ser muligheter. Jeg blir glad for at jeg faktisk kan være med og gjøre noe med det, forteller han til Romsdals Budstikke.
Historiene han forteller viser at du kan komme langt med engasjement og vilje:
– Helsesituasjonen blant flyktningene i leiren er svært dårlig og vi bygget derfor et minisjukehus som nå tar imot 1.000 pasienter i måneden. Her tilbyr vi trygge fødsler, vaksinering, konsultasjoner, behandlinger og utdeling av medisiner. Alt er gratis. Denne klinikken tegnet jeg selv på rutete papir og satte i gang. Kvaliteten vi leverer er god og pasienter fra hele flyktningeområdet trekker mot klinikken vår. Vi er nå en offentlig godkjent klinikk som ledes av ei erfaren Zambisk jordmor.
Bygger barnehjem
Å tegne og bygge et sjukehus er imponerende nok i seg selv. Men engasjementet stopper ikke der.
– Mange barn har det vanskelig. Flere er foreldreløse eller er født utviklingshemmet. Disse er sårbare og blir ofte neglisjert. Vi har derfor startet et barnehjem, i et leid hus, nå med ti barn hvor to har særlige behov. Vi har sett behovet for å utvide tilbudet og bygger derfor nå et barnehjem ved siden av klinikken vår. Barnehjemmet har jeg også tegnet selv, målt opp i terrenget og satt i gang. Et firma fra Averøy tar det meste av regningen. Her får vi plass til 20-30 barn med førskole, leikeplass, og gode fasiliteter.
«Ambulansearbeider i Molde»
Henden kommer opprinnelig fra Averøy, men har bodd og jobbet i Molde de siste sju årene. Grunnen til at det nettopp ble Meheba flyktningeleir som har fått nyte godt av hans engasjement, handler mye om en annen nordmøring; Sigrun Sina Saltbones, også sjukepleier – fra Tingvoll, og som av magasinet Tara ble kåret til «Årets modigste kvinne» i 2015.
I 2011 tok hun opp et privat lån på 100.000 kroner for å starte opp hjelpeorganisasjonen Refugee Alliance. Til 40-årsdagen sin et par år seinere etablerte hun en innsamlingsaksjon for å skaffe en ambulanse til flyktningeleiren i Zambia. Det endte opp med to brukte ambulanser som ble sendt med containere til Afrika, og deretter kjørt til Meheba. Henden ville bidra med penger i denne innsamlingsaksjonen, og skrev «hilsen ambulansearbeider i Molde» på giroen han sendte. Dermed var kontakten mellom dem opprettet.
Har nå 50 ansatte
I oktober 2013 dro han og Per Johan Tøsse, ambulanseansvarlig i mange år, blant annet i Fræna, til flyktningeleiren for første gang. Der underviste de i førstehjelp og fødselskomplikasjoner – og de hadde med seg massevis av medisinsk utstyr. Siden den gang har det altså blitt mange flere turer for Henden, og mer ansvar i organisasjonen, som siden den gang har skiftet navn til Brave Heart.
– Vi startet med noen frivillige hjelpere, men har nå over 50 ansatte i Zambia, nesten alle er selv flyktninger, forteller han.
Utdanning og landbruk
Skole er viktig – også for flyktningbarn. Dette har vært sentralt i arbeidet til Brave Heart.
– Vi startet hele arbeidet i Zambia med å sponse noen barn sin skolegang. I 2017 hadde vi 300 elever i vårt utdanningsprogram, forteller Henden.
De har nå 50 faddere på skole-barn, men vil gjerne ha flere.
– Hundrevis av barn står i kø og venter på skoleplass, sier han.
For et år siden startet de også opp et kyllingprosjekt hvor de har 1.000 kyllinger som de forer opp og selger.
– Dette gir arbeidsplasser og fortjeneste. Vi ønsker å bygge opp flere forretningskonsept som gir lokal inntekt. I 2017 kjøpte vi også en lastebil som er blitt et innbringende prosjekt. Vi er i startgropen på flere jordbruksprosjekt hvor vi skal få sysselsatt mange mennesker og skape verdier og mat, forteller Henden engasjert.
Selv om han fortsatt jobber som frivillig, er han nå blitt styreleder i organisasjonen som driver arbeidet i Meheba.
Et lite stykke Molde i Zambia
– Heldigvis er det mange i Molde som vil være med og bidra, sier Henden, og viser oss bilder av haugevis flyktningbarn som løper rundt med MFK-drakter. Noen har også MFKs gull-luer og skjerf hvor det står «Elsker MFK».
– Molde fotballklubb har gitt mengder med fotballer, drakter og utstyr. Nylig ble det arrangert fotballturnering – det var kjempepopulært og et viktig avbrekk fra dagliglivet her.
I fjor samlet barna på Vågsetra barne- og ungdomsskole og Kviltorp skole inn 50.000 kroner til arbeidet som drives i Meheba. Skolebarna er svært engasjerte – Henden har vært og holdt foredrag for alle klassene. Elevene uttrykker at de ønsker å hjelpe, og skriver også brev til barna i Meheba.
Menigheten Molde-fellesskapet har dessuten støttet arbeidet i flere år og samlet inn 150.000 kroner til arbeidet bare i fjor.
En agronom og tidligere misjonær fra Molde, Anders Venås, har også engasjert seg. Han har satt i gang et landbruksprosjekt finansiert gjennom sitt eget firma. Nå i starten dyrkes det moringa-trær, et tre som vokser fort og som brukes til mat. Det er spekket med næringsstoffer, vitaminer og antioksidanter.
Terrenggående ambulanse
Før de fikk samlet inn penger til ambulanser, måtte de frivillige og ansatte i organisasjonen bruke sykkel for å komme seg fram og tilbake mellom landsbyene og de forskjellige delene i flyktningeleiren når de skulle gi helsehjelp.
– Logistikk er hovedutfordringen i arbeidet. En flyktningeleir som dette er utrolig stor – det kan ta flere timer å kjøre fra den ene enden til den andre, forteller Henden.
Et annet problem er den elendige vegkvaliteten. Det tok bare to år før de brukte, norske ambulansene de hadde skaffet rett og slett ble ristet i stykker.
– Ja, de holdt dessverre ikke så lenge. Vegene er utrolig dårlige, de blir ødelagt i hver regntid. Men ambulansene har reddet mange liv.
Nå har derfor Henden satt i gang en innsamlingsaksjon for å kjøpe en terrenggående bil.
– Vi trenger en Jeep eller tilsvarende, sier han.
«Uten ambulanse erfarer vi at pasienter dør av blødningssjokk, anfall og tilfeller med pusteproblem. Vi trenger kjøpe en ambulanse som tåler terrengkjøring og som skal vare i mange år. Dette er helt konkret hjelp som redder liv. Alle pengene vil uavkortet gå til bilkjøp og drift og vedlikehold av denne. Ambulansen vil bli kjøpt og satt i drift så snart pengene er på plass», skriver de på bidra.no, hvor innsamlingen i hovedsak foregår.
Henden understreker at Brave Heart er medlem i innsamlingskontrollen i Norge.
Glemte flyktninger
Utenom arbeidet som Brave Heart driver, er det lite fokus fra verdenssamfunnet på flyktningene i Meheba, sier Henden. FN har en klinikk i nabolandsbyen, men de har ikke medisiner, ikke leger eller kvalifisert helsepersonell, og korrupsjonen råder også her, sier han. Representanter fra FN skryter imidlertid av arbeidet Brave Heart gjør.
– Vi har hatt besøk av zambiske myndigheter, FN, Verdensbanken og flere andre som lurer på hvordan vi klarer å drive en så bra klinikk. Det er ikke på grunn av penger, for det har vi nesten ikke, men vi har en visjon om å hjelpe andre, sier han.
– Hvor lenge blir flyktningene boende i leiren?
– For mange blir det permanent. De fleste barna er født der. De som har vært der lengst er fra Rwanda-krisen. Mange av dem er traumatisert.
– Hva er den vanligste dødsårsaken blant flyktningene i leiren?
– Hovedproblemet her er malaria. Mange barn under fem år dør av dette. Barn som er smittet av malaria kan som regel behandles ganske enkelt og rimelig, det trenger ikke koste mer enn ti kroner hvis vi får startet behandlingen tidsnok.
Mye gjenstår
Fortsatt har han og de andre i organisasjonen mange planer om prosjekt som må settes i gang. Spesielt for å hjelpe de aller svakeste – kvinnene og de små barna.
– Mange vil føde i klinikken vår. De begynner å gå mot klinikken, men for mange er det langt unna og de tappes for krefter undervegs – flere føder i vegkanten. Vi ønsker derfor å bygge et hybelhus de kan bo i et par uker før fødselen, slik at de kan være i ro, få mat og være i nærheten av klinikken. Det kan kanskje bli neste år, sier Henden.
Vil skape håp
Engasjementet sitt forklarer han på følgende måte:
– I et samfunn preget av korrupsjon, vold, mishandling, traumer, svart magi, fattigdom, sult og sjukdom trengs det noen som slår på lyset og sier «Hei, kan jeg få hjelpe deg?», sier Henden.
– Hva er det som driver deg og de andre i dette arbeidet?
– Vi reiser dit for å minne folket på hvem de er, at de er verdifulle. De er ikke glemt og forlatt verken av Gud eller mennesker.
– Vi erfarer at hjelpen virker. Elever får utdannelse, mange får jobb, vi gir utsatte barn en trygg oppvekst, klinikken vår redder mange liv, vi produserer mat. Alt dette gir store ringvirkninger for tusener av flyktninger som vi gir håp. Håp om endring.