1. Du har doktorgrad i psykologi og har nylig gitt ut «Ikke mal huset» på Forlagshuset i Vestfold. Hva slags bok er dette?

– «Ikke mal huset» er en selvutviklingsbok med psykologisk forskning i bånn. Det er ikke en fagbok, men skrevet for «hvem som helst». Boken skal gjøre leseren i stand til å lage et rammeverk rundt livet, og gir råd om hvordan man skal tenke for å bli lykkelig i eget liv – men også om hvordan man kan sette avtrykk etter seg for å bidra til andres lykke.

2. Hvordan skal man gå fram for å bli lykkelig?

– Det vet bare den enkelte. Jeg presenterer ikke en fremgangsmåte, men et rammeverk der jeg ser på livet som et husbyggingsprosjekt. Grunnmuren må på plass først. For å få en god grunnmur må man definere noen mål for eget liv. Hva er de fire-fem viktigste målene for deg? Det kan for eksempel være å gå ned i vekt, gjenopprette kontakten med et familiemedlem eller reise til Brasil. Man blir ikke ferdig med grunnmursbygging før man tar tak i de viktigste målene – som også gjerne er tunge å nå. Derfra kan man rette blikket utover.

3. Du skriver at den vestlige verden i for stor grad jakter på lykken?

– Mange løper etter lykken og velger enklere løsninger enn de som faktisk er relatert til egne hovedmål i troen på at måloppnåelsene skal gi varig indre ro. Det kan være lett å tro at vektreduksjon, en bestemt livsstil eller et nytt hus skal gi indre harmoni. Kanskje drar man til Nepal fordi naboen virker så lykkelig etter å ha vært der. Men er ikke turen del av din egen «byggeplan» gjør den lite for varig lykke.

4. Undertittelen til «Ikke mal huset» er «bygg det – bli lykkelig og redd verden». Det er store ord?

– Tankegangen er at vi i den vestlige verden sitter på svært store ressurser, både økonomisk og kapasitetsmessig. Mange bruker imidlertid mye tid på stadig å skulle finne mening i eget liv. Den evige jakten på et meningsfullt liv fører til innoverrettethet. Hvis man først har definert og nådd målene for eget liv, bør neste steg være å definere hvordan man kan bruke sine evner til å gjøre noe som gagner andre.

5. Trenger vi flere selvhjelpsbøker?

– Jeg har inntrykk av at mange selvhjelpsbøker er skrevet av forfattere som har landet på en «oppskrift» som fungerer for dem. Bøkene handler om oppskriften, som tenkes å fungere like godt for leserne som den gjorde for forfatterne. Boken jeg har skrevet gir et rammeverk der leseren selv fyller inn det som passer i eget liv.

6. Mange ønsker et «nytt og bedre liv» nå etter nyttår? Hvordan skal de klare å nå målene?

– Blant annet ved å fokusere på ett mål av gangen, og nå dette før man setter i gang med et nytt mål. Det krever svært mye kapasitet eksempelvis å gå ned i vekt og deretter å holde vekten. Man bør ha en plan for hvilke mål som er de viktigste, og fokusere på ett mål av gangen.

7. Du har en doktorgrad i psykologi, hvorfor tok du det?

– Jeg har lenge visst at jeg ville studere psykologi. Det begynte med en interesse for personlighetsforstyrrelser, som jeg fortsatt har. Jeg skrev doktorgrad om kriminalitet. Seriedrap har engasjert meg fagmessig, hvordan noen mennesker er i stand til å gjennomføre grusomme handlinger uten å stanses av egne emosjoner.

8. Hva jobber du med til daglig?

– Jeg er selvstendig næringsdrivende. Nå har jeg gitt ut bok, og jeg tenker å basere virksomheten i stor grad på temaene i boken - både med tanke på foredragsvirksomhet og terapeutisk arbeid. Jeg driver også konsulentvirksomhet basert på kunnskap om påvirkningsfaktorer på menneskelig atferd.

9. Du bodde i Molde til du var 18, hvilken tilknytning har du til byen i dag?

– Min nærmeste familie har flyttet derfra, men jeg har fortsatt slekt der. Når jeg tenker på Molde gir det meg først og fremst et ønske om å bo ved fjell og fjord. Jeg var ikke klar over at jeg vokste opp i paradis før etter at jeg flyttet. Jeg er svært takknemlig for en fantastisk oppvekst.

10. Kommer det flere bøker?

– «Ikke mal huset» har vokst fram over mange år. Hvis jeg ser behov for å utdype noen av temaene i boken, kan det hende jeg skriver en ny bok. Jeg kommer nok aldri til å skrive skjønnlitteratur. Men man skal vel aldri si aldri.