– Jeg har fått informasjon om at det har vært påvist influensasmitte ved flere tilfeller. I tillegg er det nok grunn til å tro at det er personer som har hatt influensa, uten at disse har oppsøkt lege. I tillegg er det flere som også har vært nede for telling på grunn av omgangssjuke, sier Cato Innerdal, som oppsummering på romjula og nyttårshelga.

– Har det vært fulle legekontor eller legevakt?

– Legevakta registrerer at det er økende pågang som følge av influensa, men det har ikke vært noe «trykk» ennå.

– Hvilke influensatype har vi i år?

– Det er flere virustyper som sirkulerer, det vil si både influensa A og influensa B. På landsbasis er det nå likt antall tilfeller av disse to typene.

– Er den hard eller mild sammenliknet med andre år?

– Det er nok for tidlig å si. I uke 51 ble det på landsbasis rapportert 46 innlagte med alvorlig influensasykdom. Fra uke 40 har det vært 210 innlagte. Jeg har ikke tilgjengelige tall for Molde, sier Innerdal

– Det sies at vaksinen ikke er så treffsikker? Hva betyr det – og hvorfor er den ikke det eventuelt?

– Når man lager vaksinen er dette basert på hvilke virus man tror kommer til å dominere smittebildet. I år ser det ut som man ikke har truffet helt på denne vurderingen. Samtidig understreker Folkehelseinstituttet at vaksinen vil kunne bidra til å redusere alvorligheten av influensasykdom.

– I januar i fjor var det fire dødsfall på sjukeheim i Molde – har dere gjort spesielle tiltak for å unngå en slik situasjon i år?

– Det er ikke gjort spesielle tiltak. På samme måte som tidligere har både beboere og helsepersonell fått tilbud om influensavaksine, sier Innerdal.

Han opplyser at Folkehelseinstituttet opererer med tall på omkring 1000 dødsfall per år i Norge som følge av influensa.

– Du gikk tidligere ut og anbefalte alle å vaksinere seg – hvor mange gjorde det?

– Jeg har ikke tilgjengelig tall for vår kommune. Men legekontorene har rapportert om stor pågang for å få tatt vaksine. På landsbasis er det en økning i antallet som tar vaksinen.

– Hva kan folk gjøre sjøl nå for å unngå å bli smittet?

– Det aller viktigste er god hoste- og nysehygiene. Bruk papirlommetørkle når du hoster og nyser, og vask hendene etterpå. Har du ikke papirlommetørkle, gjør det til vane å hoste og nyse i albuen. Da unngår du å få masse virus på hendene som lett spres til andre ved for eksempel håndhilsning eller via for eksempel dørhåndtak, sier Innerdal. Han oppfordrer folk som allerede er smittet til å forsøke å unngå å smitte andre.

– Reduser omgangen med andre, spesielt personer med risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa, sier han. Innerdal anslår at dersom du har influensa kan du trolig smitte andre allerede dagen før symptomene viser seg.

– Du kan være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber, sier han.

– Hvilke råd vil du gi dem som får influensa?

– Influensa varer som oftest en ukes tid. I tillegg er det vanlig å være mer trøtt i noen uker. Hosten kan vedvare etter at den akutte sykdomsperioden er over. Hvis du etter å ha blitt feberfri får feber igjen, er det imidlertid grunn til å være på vakt. Det kan bety at du har fått en bakteriell infeksjon som komplikasjon til influensaen. Da bør du kontakte lege, råder Innerdal. Hans generelle råd er å hvile – og drikke mye.

– For mange betyr influensa å holde senga i noen dager. Hvis symptomene forverres eller vedvarer over en uke bør man kontakte lege, sier han.