MOLDE: Like før jul kom Nasjonal hjernehelsestrategi, der alle sykdommer i hjernen ses under ett. Nevrolog Guttorm Eldøen ved Molde sjukehus var med på å skrive forarbeidene, og et sterkt engasjert i temaet.
Les Nasjonal hjernehelsestrategi her
Han peker på at ordet hjernehelse er ganske nytt i Norge
– Det er bare 100 år siden man trodde følelsene satt i våre indre organ. Man trodde at hjertet rommet kjærlighet og det gode, mens tilstanden i lever og nyrer avgjorde om en person var til å stole på. Hjernen kom seint inn i medisinen. Grekerne samlet f eks på alt, men kastet hjernen, sier han.
Det har også vært diskutert om sjela er i hjertet eller hjernen. I dag vet man at alt oppleves i og via hjernen:
– Sånn sett er det rart at folk går med hjerte rundt halsen. Det burde jo vært en hjerne. Men den kampen har vi ikke tenkt å ta, humrer overlegen.
En av tre rammes
Det er i Hjernehelsestrategien det går fram at over 30 prosent av oss har, eller vil få, sjukdom på hjernen i løpet av svangerskap, fødsel og gjennom livet. Det tilsvarer nesten to millioner nordmenn.
– Det er et voldsomt tall, Eldøen. Hvilke sjukdommer er med i tallet?
– Det omfatter blant annet demens, hjerneslag, epilepsi, Parkinsons, hodepine, og psykiatriske lidelser som mange har, f eks angstlidelser og alvorlig depresjon, sier han.
– Det er jo hjernen vår som sanser og opplever, og som føler glede og sorg, derfor er psykiatri og psykiske lidelser med.
– Men hvis kjæresten slår opp og man blir deprimert i noen dager eller uker – regnes det som sjukdom på hjernen? Det er jo en del av livet.
– Ja, ikke alt er sjukdom. En depresjon må oppfylle flere kriterier for å regnes som depresjon i medisinsk forstand.
I Hjernehelsestrategien står det at det under arbeidet var «uenighet om hvorvidt alle psykiske lidelser burde omfattes» av begrepet hjernehelse. De har endt på å inkludere «nevropsykiatri og psykiske lidelser hvor biologiske forhold antas å være sentrale.»
Krymper livet eller livskvaliteten
Det går også fram at hjernesykdommer er den nest vanligste årsaka til død i Norge. Og den vanligste grunnen til at vi blir uføre her i landet.
Eldøen snakker her om begrepet sykdomsbyrde for ulike diagnoser, ut fra to spørsmål: Hvor mye forkortes livet av sjukdommen? Og hvor mye reduseres livskvaliteten?
– For eksempel: Migrene forkorter ikke livet, men har en veldig stor sykdomsbyrde likevel. Har man hyppige anfall, så har man store smerter og kan ikke gå på jobb. Noen er veldig belastet. Det lages regnestykker på hvor stor sykdomsbyrde ulike diagnoser medfører.
– Mange er få
Mens folkesykdommer som demens, hjerneslag, depresjon og angst gjør at så hører under begrepet hjernehelse, er det mange som har sjukdommer i hjernen få andre har:
– Vi har flere hundre pasienter med diagnoser som det bare fins noen få av. En sjelden sykdom er en risiko i seg sjøl. En slik pasient bør jo komme til en lege som har vært borti tilstanden før. Og det er ikke gitt, hvis det bare fins 4–5 andre i fylket med samme diagnose.
Tre råd for sunn hjerne
Strategien for hjernehelse handler mye om hva helsevesenet og omsorgstjenestene skal gjøre. Men målene øverst på lista, er å spre kunnskap blant folk flest om hva som er viktig for god hjernehelse, og hvor mye livsstil betyr i så måte.
Guttorm Eldøen har disse «topp tre» rådene for hvordan vi sjøl kan bidra til å holde hjernen frisk, eller utsette tilstander som demens, for eksempel:
Være fysisk aktiv
– Å være ute i naturen har også god effekt, sier han.
Oppleve kultur og musikk
– Her er musikk særlig viktig. Det gjelder oss alle, men spesielt hvis man har risiko for, eller har begynt å utvikle, demens. Det kan ikke hindre tilstanden, men utsette og lette den.
Bruk hjernen!
– Det viktigste budskapet er å bruke hjernen. Da er variasjon viktig. Løser man sudoku og kryssord ofte, blir man god til det, men ikke andre ting. Bruk hjernen til flere ting. Generelt er aktivitet bedre enn passivitet, det gjelder også hjernen.
Kan bety mye på flere felt
Eldøen er glad for at Nasjonal hjernehelsestrategi er lansert.
– Vi er mange som har jobbet lenge med å løfte fram dette feltet. Kunnskapen kan brukes forebyggende i barnehager og skoler. Når lærer barn språk best? Og hva er beste alder til å begynne på skolen?
Eldøen tror en slik helhetlig strategi for hjernehelse kan bety mye på flere områder. Blant disse er også oppfølging av voksne med kroniske hjernesykdommer, en gruppe han mener prioriteres for lavt i dag.