Som leder av regional- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune, følger hun næringslivet i fylket tett på pulsen.

– Hva kjennetegner utviklinga for næringslivet i fylket 2017?

– Nedgangen i oljeaktiviteten har lagt en demper på store deler av næringslivet i 2017. Analyseselskapet Menon viser at siden 2015 har verdiskapinga i den maritime næringa i fylket falt med nesten 40 prosent, og en av fem ansatte er ute av næringa. Samtidig viser analysen at næringa de siste to årene har vist imponerende evne til å omstille markedsfokus, og har posisjonert seg i voksende markeder både innen cruiseskip, avanserte ekspedisjonsskip, fiskeri og akvakultur. Den maritime næringa er sannsynligvis mer diversifisert i 2017 enn noensinne, sier Landstad.

– Samtidig ser vi at eksportnæringer som tidligere har levd i «oljeskyggen», nå opplever bedre tider som følge av godt markedsarbeid, kronesvekkelse og økt tilgang på ingeniører.

– Et annet tydelig trekk er at bedriftene, og samfunnet for øvrig, i stadig større grad preges av digitalisering. Det gjelder i utviklingsarbeid, produksjonsprosesser, forretningsmodeller og markedskontakt. Parallelt ser vi at flere av våre bedrifter tar i bruk forskning i sitt utviklings- og innovasjonsarbeid. Møre og Romsdal ligger nå i toppen når det gjelder vekst i næringslivets bruk av FoU.

– Det er utvilsomt næringslivet knyttet til olje og gass, som har hatt det tøffest. Det gjelder hele verdikjeden og de mange underleverandørene. Andre næringer, som marin sektor, møbelindustri, næringsmiddelindustri, prosessindustri og reiseliv, har hatt bra utvikling. Når det gjelder marin næring, ser sjømateksporten ut til å bli enda bedre i 2017 enn i 2016. Det er god utvikling i havbruksteknologibedriftene, og det er et godt driv i den spennende biomarine bransjen. Vi har også hatt god vekst i reiselivsnæringa i fylket.

– Er den kraftige nedturen etter oljeprisfallet nå over?

– Det største sjokket er over. Flere av de utsatte bedriftene er faset helt ut, og mange har gjennomført betydelige omstillinger med lovende tegn til ny vekst i nye markeder. Akkurat nå er oljeprisen høyere enn på lenge, som betyr at det fortsatt er gode muligheter innenfor olje- og gassområdet. På lang sikt forventes det at global vekst vil komme sterkere innenfor det grønne energimarkedet.

– Bare i Molde-regionen gikk 1.200 arbeidsplasser tapt i åra 2014–2016. Tror du disse noen gang vil komme tilbake?

– Det er utfordrende på kort sikt, blant annet knyttet til større selskaper som har redusert sine avdelinger her kraftig, som National Oilwell Varco. Men på lang sikt har jeg god tro på vekst på grunn av bedrifter med sterk omstillings- og nyskapingsevne i regionen. Vi ser også etableringer av nye bedrifter knyttet opp mot nye markeds- og forretningsplattformer. De arbeidsplassene som skapes framover vil ha en annen innretning. Arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, vil oppleve endringer og omstillinger med andre og nye arbeidsoppgaver som resultat. Utvikling ved Campus Molde med høgskolen, Protomore og næringsklyngen iKuben, som nettopp er oppgradert til NCE, forventer jeg vil være en pådriver i innovasjons- og næringsutviklingsarbeidet.

– Hva er de største utfordringene for næringslivet i fylket ved inngangen til det nye året?

– Når det gjelder rammebetingelser vil konjunkturer knyttet til oljepris, kronekurs og rente være viktig – og ikke minst tilgangen på relevant kompetanse. For bedriftene vil fokus på innovasjon og kontinuerlige endringer og forbedringer være noe de aller fleste må vektlegge, om konkurranseevne og posisjon skal beholdes og forsterkes. Dette vil i sterkere grad kreve at en involverer kunnskap som bedriften ikke nødvendigvis har, men må hente utenfra fra andre bedrifter og fra akademia. iKuben og andre bedriftsnettverk vil spille en viktig rolle for å dele kunnskap.

– Er det store geografiske forskjeller når det gjelder situasjonen for næringslivet?

– Det som tidligere var vekstaksen langs kysten er preget av nedgang, med unntak av Ålesund, mens indre deler av fylket nå har vekst. Nordmøre og Søre Sunnmøre har vært særlig rammet av oljenedturen. Romsdalsregionen har heller ikke sluppet unna, men vi ser flere bedrifter som er dyktige på å drive kontinuerlig innovasjon og forbedringsarbeid, Brunvoll i Molde og Plasto i Rauma er gode eksempler.

– Når vi ser på befolkningsutviklinga er det i Ålesund-regionen vi ser vekst, mens Molde-regionen har stagnasjon og Kristiansund-regionen har nedgang. Nye Ålesund kommune utgjør faktisk 50 prosent av samlet folketallsvekst i fylket, samtidig som den bare utgjør omtrent 25 prosent av innbyggerne. For Molde-regionen er forpliktende samarbeid og offensiv satsing viktig for å utvikle byen som en vekstkraftig regional motor.

– Hvordan vurderer du utsiktene for næringslivet i fylket i 2018?

– Heldigvis er det nå grunnlag for en helt annen optimisme enn det har vært de siste par årene. Med økende oljepriser ser vi nå flere feltutbygginger, base- og vedlikeholdsoppdrag. For eksempel at Prezioso Linjebygg nå lyser ut 50 nye stillinger er et svært positivt signal. Innenfor marin sektor forventer jeg fortsatt vekst i 2018. Blant annet har Kina signalisert ønske om mer sjømat fra Norge, tollsatsene for flere arter er halvert og Norge og Russland er blitt enige om en ny kvoteavtale i Barentshavet for 2018, som sikrer nok et år med høy torskekvote. Det spesielle akkurat nå med at kronekursen fortsatt holder seg lav, til tross for økende oljepriser, er svært positivt for eksportindustrien og reiselivsnæringa. Samtidig er det usikkerhet knyttet til valutautviklinga og internasjonal proteksjonisme, som er viktige rammebetingelser for Norges nest største eksportfylke, sier Bergljot Landstad.

Kompetanse og byutvikling

Hun trekker fram kompetanse og byutvikling som to viktige områder for positiv utvikling:

– Næringslivet og offentlig sektor etterspør ny kompetanse og høyere utdannelse. Vi ser at sysselsettinga i 2015 og 2016 gikk ned i fylket for de med lav utdannelse og opp for de med høyere utdannelse. Sammenliknet med resten av landet ligger vi midt på treet når det gjelder utdanningsnivå, men ser vi på relativ vekst de siste 20 årene i andel av unge voksne med lang, høyere utdanning så ligger vi på topp. Derfor satser fylkeskommunen på Campus-utvikling, klyngene og forskningsmobilisering. Næringslivet i fylket ligger nå på fjerdeplass i landet i bevilgninger fra Forskningsrådet per sysselsatt i næringslivet.

Når det gjelder byutvikling, peker hun på at det er byene som vokser globalt og nasjonalt.

– Derfor satser fylkeskommunen på byutvikling i alle tre byene våre gjennom «Byen som regional motor», som innebærer 25 millioner kr årlig til sentrumsutvikling, og i tillegg nye skolebygg, kulturbygg og samferdsel/kollektivløsninger, sier Bergljot Landstad.