Å sy sammen et fylke som Møre og Romsdal med veger, ferjer, kaier, bruer og tunneler koster penger. Enormt mange penger. 2017 har vært året da noen beslutninger om nye veganlegg er tatt, men enda mer høytsvevende planer er lagt for de neste ti åra. Pengesummer de færreste av oss klarer å ha et forhold til, skal brukes for at du og jeg skal kunne reise tryggere, enklere og raskere i dette fylket.

For å starte med det enkleste: Hva koster det egentlig å bygge én meter veg? Jeg har fått hjelp fra samferdselssjefen i Møre og Romsdal, Arild Fuglseth. Tall han har framskaffet, viser at for å bygge en ny veg med ett kjørefelt i hver retning, samlet bredde ti meter med forsterket oppmerking av midten av vegbanen, ligger prisen mellom 80.000 kroner og 140.000 kroner per meter veg.

Snakker vi om å bygge fire felts veg, der vegkryssene ligger plant med vegen, blir vegen 16 meter brei og koster mellom 120.000 kroner og 170.000 kroner per meter. Altså 1 kilometer ny firefelts veg koster mellom 120 og 170 millioner kroner.

Men prisen for å bygge veg avhenger naturligvis av terrenget vegen bygges i. Typiske Vestlands-veger bygges med fjellskjæringer, tunneler og små eller større bruer. På flate Østlandet er det annerledes, men det koster å bygge veg der også. Ett eksempel fra Vestfold viser at på strekningen fra Bommestad til Sky ved Larvik på E18 kom meterprisen opp i 642.000 kroner.

Litt mer om priser: Møre og Romsdal har mange ferjesamband.

Fylkeskommunen har ansvaret for 20 ferjesamband. Med ei ferjekai på hver side av et samband, blir det mer enn 40 kaier, ettersom det finnes samband med flere anløpssteder. Når ferjekaiene skal fornyes, koster det skjorta. Kaiene må nemlig fornyes, for de skal gjøres klar til å ta imot neste generasjon ferjer – ferjer som går på strøm og der batteriene må lades mens ferjene ligger ved kai. Å bygge én meter kai koster gjerne 40 ganger så mye som å bygge en meter veg. Koster en to-felts veg 100.000 kroner per meter å bygge, koster ferjekaia 4 millioner kroner per meter å bygge ny.

Orker du flere tall, kan vi nevne at Møre og Romsdal har 3.240 kilometer med fylkesveger. Her finnes 62 tunneler på fylkesvegene. Og vi har 1.151 bruer på fylkesvegene. Alt sammen skal vedlikeholdes.

Hva har skjedd i 2017? Det største enkeltprosjektet som ble vedtatt i år, var Nordøyvegen. Ingen annen fylkeskommune i landet har tatt på seg et like kostbart prosjekt som Møre og Romsdal har gjort med Nordøyvegen. Nordøyvegen skal binde sammen rundt 2.900 mennesker i kommunene Haram og Sandøy til fastlandet. 20 ganger har denne vegen vært på politikernes bord i Møre og Romsdal. I desember 2016 ble prosjektet til nær 3,5 milliarder kroner vedtatt. I år har de første forberedende arbeidene blitt startet. Nordøyvegen har vært omstridt på grunn av kostnadene, men til sjuende og sist ble prosjektet vedtatt med overveldende flertall i fylkestinget.

2017 har også vært året da trafikantene har kunne kjøre på rassikker veg mellom Hellesylt og Røyr på fylkesveg 60 på Sunnmøre. Rassikringen har kostet over en milliard kroner.

Nå har turen kommet til tunnelene. Staten har tatt et kjempeløft med å sikre og forbedre tunnelene på riksvegene. I Romsdal nærmer vi oss ferdig oppgraderte tunneler på E136 Måndalstunnelen og Innfjordtunnelen. Vågstrandstunnelen er ny, og da gjenstår kun den korte Hjelviktunnelen i Rauma før hele strekningen Ålesund-Åndalsnmes-Dombås har nye, moderne tunneler.

Hva venter oss i 2018? Det neste store løftet på samferdselssektoren handler om ferjekaier på fylkesvegene. Det er lagt planer for de neste 10 åra. Planene viser at Møre og Romsdal fylkeskommune må investere nærmere to milliarder kroner i ferjekaier fram til 2028. Det betyr 200 millioner kroner i året. Det tilsvarer en halv million kroner hvert døgn, hvert år i ti år framover. Bare for å forberede ferjesambandet Sølsnes-Åfarnes for nye, elektriske ferjer vil det koste rundt 250 millioner kroner å fornye ferjekaiene. Og for ferjesambandet Molde-Sekken er prislappen rundt 86 millioner kroner for å fornye kaiene.

Staten har ansvaret for riksvegene. Det betyr at investeringene for å forbedre E39 fra Molde og nordover til grensa mot Sør-Trøndelag, er et statlig anliggende. Siste året har Møre og Romsdal hatt få riksvegprosjekt. Arbeidet på riksveg 70 mellom Tingvoll og Meisingset er i gang. Men store prosjekt venter. Ett av dem er ny E39 mellom Betna på Nordmøre og Stormyra. Prosjektet er det neste store. Deretter følger vegbygging på Eksportvegen i Romsdalen. I juni i år ble Stortinget enig om hvilke prosjekt som skal få penger de kommende 12 åra. I første seksårsperiode er det meningen at arbeidene skal startes på E136 mellom Marstein og Flatmark, forbikjøringsfelt opp stigningene til Ørskogfjellet og stigningene fra Verma opp mot fylkesgrensa til Oppland, like vest for Bjorli.

Vegprosjektet som har vært heftigst diskutert i 2017, er fjordkryssingen av Romsdalsfjorden. Skal fjorden krysses langs Møreaksen eller lags en annen trasé, der Romsdalsaksen er trukket fram? Regjeringen står fast på sin beslutning: Vegen skal følge linja for Møreaksen. Den siste bekreftelsen kom i et brev fra Samferdselsdepartementet 8. desember. Budskapet fra departementet er: Kostnadene skal reduseres, men vegen skal bygges langs korridoren for Møreaksen.

I byene pågår heftige debatter om hvordan innfartsvegene skal bli. I Molde handler debatten om tofelts eller firefelts veg fra Bolsønes og østover, om bytunnel og om hvor mye det vil koste bilistene i bompenger å kjøre inn og ut av byen. Nesten tilsvarende tema er der i Kristiansund og Ålesund. Hvordan blir egentlig den nye innfartsvegen? Kommer vegen til å forandre Moldes utseende og attraktivitet? Trafikkløsningene for byene kommer til å prege 2018.

Ennå har vi ikke nevnt behovet for å utbedre tilstanden på 1.151 bruer fylkeskommunen har ansvar for. For å omskrive en julesang: Millioner skal komme, millioner skal hen rulle.

Hvordan skal alle veginvesteringene betales? Det enkleste ville vært om staten tok hele regninga. Det gjør ikke Fru Stat. Fylkeskommunen vil få drøyt 50 millioner kroner i tilskudd fra Enova for å bygge om ferjekaiene for elektriske ferjer. Fylkeskommunen håper også at staten skal ta en større andel av regninga for å sette inn elektriske ferjer.

Skal kostnadene for å bygge veger, kaier og tunneler bare leve sitt eget liv? Regjeringen har laget et eksperiment, et nytt vegselskap kalt Nye Veger AS. Nye Veger har fått ansvar for å bygge noen utvalgte vegprosjekt. Erfaringene vekker oppsikt i Norge, for kostnadene har blitt mellom ti prosent og 25 prosent lavere med Nye Vegers metoder enn når veger er bygget på tradisjonelt vis.

Må vi tenke nytt? Definitivt. En av de fremste samferdselspolitikerne i fylket, Kristin Sørheim (Sp), er opptatt av at Møre og Romsdal fylkeskommune må tenke utradisjonelt når nye kaier og bruer skal bygges. Sørheim vil teste ut noen prosjekt som piloter. For eksempel: Trenger vi å finne opp kruttet på nytt for hver eneste ferjekai som skal bygges? Er det mulig å standardisere produksjonen av kaier med moduler? One size fits all? Finnes det rimeligere løsninger for å bygge hengebruer? Møre og Romsdal kan bli testpilot for å prøve ut nye måter å bygge standardiserte løsninger. Det kan senke kostnadene. Og for store fjordkryssingsprosjekt som Møreaksen er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen inne på de samme tankene. Kan det bygges billigere? Kan det finnes billigere måter å bygge veg og bruer og tunneler på?

2018 vil bli et år der nye tanker kan formes og prøves ut, først i mindre prosjekt, deretter kanskje i prosjektene i mangemilliarderklassen. Møre og Romsdal er og blir et samferdselsfylke. Den som blir med videre på ferden, vil ikke få en kjedelig dag.