Fredag spilte Jo Nesbø og resten av gjengen i Di Derre sin etter hvert så tradisjonsrike førjulskonsert på Sentrum Scene i Oslo. Og:

– Veldig, veldig stas

Det har vært snakket om i mange år. Men det blir først i Di derres 25. år som band det skjer. Den 20. juli 2018 kl. 18.00 blir det Di Derre-konsert på Romsdalsmuseet under Moldejazz. Det er imidlertid ikke første gang bandet står på festivalprogrammet: I 2006 booket daværende Moldejazz-sjef Jan Ole Otnæs Di Derre til teltet på Rådhusplassen. Men fordi Jo ble sjuk, ble ikke konserten noe av.

– Nå lover jeg å ikke bli sjuk. Jeg skal ta både antibiotika og astma-medisin på forhånd, fleiper Jo.

– Hva betyr det for bandet å bli booket til museet?

– Det er veldig, veldig stas. Alle som har vokst opp i Molde vet hvor mye jazzfestivalen betyr. Den er mer spesiell enn andre festivaler, sier Jo, og legger til:

– Jeg husker godt min første opplevelse med festivalen – i Molde kino. Og så har jeg vært på mange konserter på Romsdalsmuseet.

– Hvilken museumskonsert husker du best?

– Det var stort å se Stevie Wonder. Det var kanskje ikke den største konsertopplevelsen, men jeg har alltid hatt lyst til å oppleve ham. Og så det året når Kaizers Orchestra blåste Dum Dum Boys av scena. Det var litt som at Bryne skulle slå RBK, helt spesielt, sier Jo

Hele bandets store drøm

I 2006, samme år som de ga ut samlealbumet «Di Beste», la Di Derre ut på en rundreise i Norge de selv kalte avskjedsturné.

– Bandet ble aldri oppløst. Men det var en periode på slutten av 90-tallet der jeg ikke hadde flere låter i meg. Vi hadde turnert og spilt ganske hardt, og det føltes som vi var kommet til veis ende. Det ble noen år der vi ikke gjorde så mye, vi hadde ingen inspirasjon. Men så ble det noen jobber etter Best of-albumet. Og så fant vi ut at vi lengtet etter å spille sammen og ha det moro, sier Jo.

Bandet har i løpet av sin levetid mistet to medlemmer; trommeslager Sverre Beyer i 2002 og Jos bror Knut, som døde i 2013.

– Stemmer det at museumskonsert på Moldejazz var Knuts store drøm?

– Det har vel egentlig vært alle i bandet sin store drøm. Nå sto alle planetene riktig. Nå blir det endelig noe av, sier Jo.

Hvem Di Derre skal dele scene med, er ennå ikke klart. Heller ikke hvem som skal være bandets gjester.

– Vi har planer om hvem som skal være med. Men vi må nesten få invitere dem før jeg sier det i avisa, sier Jo.

– Blir dette den ultimate Di Derre-konserten?

– Det har vært så mange fine opplevelser. Alt fra å ha spilt på Lucullus, til konserten vi gjorde på et gatekjøkken klokkka fire om natta under jazzfestivalen, som et slags nachspiel for kompisene med pommes frit-en fresende i bakgrunnen. Vi har spilt på Nesaksla nå i sommer for så mange mennesker, flere tusen, i strålende solskinn, vi har hatt fantastisk fine opplevelser på Løkta. Nå bare gleder vi oss! Om det blir mer markering av 25-årsdagen? Nei… blir ikke dette et bra bursdagsselskap, da?

Lar leserne bestemme set-lista

Jo forteller at bandet i høst har vært på en akustisk turné og øvd inn et par nye låter. I mars går de i studio.

– Men det er ingen grunn til bekymring. Fokuset på museet blir på låter som er minst 20 år gamle. Som en god whiskey, sier Jo, og legger til:

– Ingenting gir mer glede enn å spille for et slikt publikum vi har. Jeg er musikkfan selv, og kan forholde meg til det også som publikummer.

– Hvilke låter får vi garantert høre den 20. juli?

– Vi vil la publikum bestemme set-lista, ved å stemme på låter ut fra en liste over de vi fortsatt kan. Kanskje gjennom Romsdals Budstikke, hadde ikke det vært kult?

Det synes ansvarlig redaktør Øyvind Brunvoll er en god idé.

– Vi gjorde noe liknende i 2006, da vi oppdaget at de gode lokale hit’sa manglet på samlealbumet. Som ’75, for eksempel. Da lot vi publikum være med å bestemme hvilke låter som skulle inn i en lokal albumversjon, som kom i 2000 eks og ble delt ut på Dahl. Kravet for å få et album, var at du kunne si å’hoi riktig, sier Brunvoll og legger til:

– Det var et artig stunt den gangen. Dette skal vi få til. Og det skal bli veldig bra.