For å starte med begynnelsen; allting er ikke på logistisk stell når det står 200 meter kø i vinteraftenen og venter på å komme inn den varme, lunt opplyste domkirken.

Og når man har med «Deilig er jorden» som allsang helt mot slutten må musikken være på stell. Det låt rett og slett feil i mine ører. Og det siste – før alt det positive kommer – Hawaii-hopsa-greier må gjerne få krydre konserter, men da må det låte rent og pent. Slutten satt som et skudd!

Samarbeidet Moldekoret – SSB har faktisk historikk, og sist nyttårskonsert fløyt det meget bra. Det gjorde ensemblene også denne gang. Spesielt hver for seg. Og i «We wish you a Merry Christmas» fikk man virkelig fram det gode harmoniske samarbeide. Det skal Moldekoret ha; de stråler av sangglede og nærvær, og de har et meget godt tonalt register å spille på. Og takk for at de finner gode anledninger for å la oss moldensere få høre dem.

La lista høgt

Moldekoret la lista høgt nesten i trippel forstand med sin «Climb to the top of the mountain» oppe på galleriet, og det var høgverdig kirkesang ypperlig akkompagnert av organist Inge H. Nygård, og bevares så fyldig og flott det hele låt ut over det store kirkeskipet! Også «Stille natt» bredte et forventningens juleteppe over seansen, og publikum var satt i modus.

Vel nede ved alterringen og i «koret» ble det samrøre og ikke minst gripende fortellinger fra Gøril Haukebø. Hun har en god fortellerstemme, og innholdsvis fikk hun tankene både til ille tilstander i verden og – heldigvis – til det Prøysen’sk romslige og koselige.

Her var det en flott flyt i logistikken, og da både Einar Strande og spillemennene og spillekvinnene i storbandet fikk hornene sine varme ble det rytmikk og driv som vi vet Storyville-bandet kan. Og Moldekoret sang svært godt arrangerte julesanger. Spennende, og dynamikken bølget i koret. «Mary’s Boychild», ohoi! Her følte man seg hensatt til andre himmelstrøk.

Prima vokalist Anne Hollingen sang som rett er «Christmas Time is here», og med et herlig og flott komp, krydret av lekre horn-innslag her.

Mektig vokal

Det som funklet aller mest på denne konserten  var Ole Andreas Silseths mektige vokal på «O’ Helga Natt». Ikke mindre enn fantastisk, og selv om dette er «den» melodien som vi nesten forventer å få på en og annen konsert oppunder jul, så tror jeg nesten ikke jeg kommer til å glemme denne framføringa denne fredagen med denne moldekaren med dette Moldekoret med dette Storyville-storbandet.

Blandet «julesalat» altså,  og  klarte Moldekoret, Storyville Storband og venner å fylle det store og mektige kirkerommet? I hvert fall var det stint med folk, og de opplevde en julekonsert. Med topper, og med noe litt nedpå.