Jon Aasen hadde tatt av seg det sølvglinsende smykket en fylkesordfører skal ha på seg når han leder fylkestinget. Denne tirsdagskvelden sang han «Det lyser i stille grender» sammen med kollegene i fylkestinget. Da hadde fylkestinget i Møre og Romsdal nettopp bestemt hvordan milliarder av kroner skal brukes i 2018. Aasen hadde brukt møteklubba for å dunke i bordet vedtak om å øke lånegjelda i dette fylket med mer enn én milliard kroner hvert år de neste fire åra.

Fylkesordføreren nikka fornøyd, og retta på det knallrosa slipset. Dette er det 11. årsbudsjettet Jon Aasen loser i havn som fylkesordfører. Han var også fylkesordfører i åra 2003 til 2007.

– Hva er du mest fornøyd med når du ser hva Møre og Romsdal fylkeskommune skal bruke penger på i 2018?

– Jeg er mest fornøyd med at vi i fylkestinget er helt enig om hvordan pengene skal brukes neste år. En sånn brei enighet tror jeg bare har skjedd én gang før. Du vet, når posisjonen og opposisjonen møtes til fellesmøte for å se om det er mulig å bli enig, koster et slikt møte gjerne 50 millioner kroner. Begge parter har gjerne noen ekstra ønsker de vil ha innfridd, og som koster litt penger.

Denne gangen var det også full enighet i fylkestinget om at vi må ta økonomiplanen opp igjen i juni. Da kommer det store slaget om framtida til å stå. Det er jo sånn at årsbudsjettet for 2018 er bindende, mens en økonomiplan for de fire neste åra bare er en plan. Jeg ville ikke tatt for gitt at absolutt alt vi har tenkt å starte opp i 2019, blir startet opp da. Pengene avgjør, forklarer Jon Aasen.

Jon Aasen er fra Almklovdalen i Vanylven, men bor i Molde sammen med partifelle og varaordfører i Molde, Sidsel Rykhus. Siden valget i september 2011 har Aasen vært fylkesordfører. Arbeiderpartiet er partiet hans, men i fylkestinget leder han et flertallssamarbeid med Ap, Senterpartiet, Venstre, SV, Nordmørslista, Uavhengige, Miljøpartiet De Grøne og Uavhengig valliste for Sunnmøre i ryggen. Perioden som fylkesordfører strekker seg i denne omgang fram til fylkestingsvalget høsten 2019. Fordelt på tre perioder har han da vært fylkets fremste ombudsmann i 12 år.

– Lever fylkeskommunen over evne i 2018?

– Ja, vurdert ut fra sunn økonomisk standard gjør vi nok det. Det skyldes ikke at politikerne i fylkestinget ikke kan økonomi, men det har sammenheng med at vi lever i ei tid der renta på lån er så godt som uinteressant. Vi kan finansiere det vi ønsker å finansiere. Politikerne i fylkeskommunen ønsker at dette skal være et moderne fylke for innbyggerne, med gode veger, gode bussforbindelser og ferjer som er store nok til at de tar unna trafikken. Vi har brukt milliarder av kroner på å ruste opp de videregående skolene. Vi har lagt ny asfalt på grusvegene. Tunnelene er forbedret og gjort sikrere. Gang- og sykkelveger har blitt bygget. Uten å virke nedlatende: Du skal ikke ha kjørt mange kilometer på fylkesveger i nabofylkene for å oppdage at vi i Møre og Romsdal jevnt over har god standard på vegene våre, forklarer han, og vet at fra 2021 og utover fyker kostnadene i været når nye ferjer skal tas i bruk.

– Naboene i trønderfylkene nord for oss bygger seg sterke, Vestlandet samler seg. Hvordan skal Møre og Romsdal klare å bli sett og hørt som egen region?

– Vi i Møre og Romsdal er ikke eget fylke fordi vi er imot alle andre. Vi er et samarbeidsfylke, og skal være et samarbeidsfylke. Jeg synes innbyggerne i Møre og Romsdal skal være stolt over at vi kommer gjennom regionreformen som eget fylke. Da må vi også klare å vise at vi er et eget fylke og gjøre oss verdig som egen region. Hvordan gjør vi det? Ikke ved å snakke ned hverandre, men med å snakke godt om hverandre. Staten har trua på oss. Vi skal gjøre oss tilliten verdig. Vi må gjøre alt vi kan for at Møre og Romsdal ikke framstår som konfliktfylke. Det skal ikke være stas for noen politiker å komme heim og si: «Jeg har klart å få stoppet et prosjekt i nabobyen eller nabogrenda», sier Jon Aasen.

– Under valgkampen i høst snakket mange om det grønne skiftet og de nye arbeidsplassene som skal skapes. Hva ser du at Møre og Romsdals bidrag til det grønne skiftet vil bli?

– Vi er et energifylke. Møre og Romsdal har to ilandføringssteder for gass; Tjeldbergodden og Nyhamna i Aukra. Vi har vannkraft og vindkraft. Vi har fjorder som er ressurser. Jeg mener Møre og Romsdal må ta mål av seg til å framstå som et grønt fylke. Hva som ligger i det? Jeg tenker et fylke som har energi og bruker energi uten utslipp av CO₂. Gass kan gjøres om til hydrogen, mens CO₂ kan lagres. Vannressurser kan utvikles til grønn energi. Poenget er at vi i dette fylket har kompetansen inne til å bli et betydelig fylke som produserer og forbruker energi uten store CO₂-utslipp. Mulighetene til å bruke hydrogen på hurtigbåter og ferjer er til stede. Vi skal være en grønn region.

Jon Aasen kjenner dragkampene mellom de ulike delene av Møre og Romsdal godt. Han ser at de politiske partiene har ulike prioriteringer og ser ulikt på sakene som skal løses. Men Aasen er opptatt av at både flertallet – posisjonen – og mindretallet – opposisjonen – blir hørt.

– Kunne du tenkt deg å innføre parlamentarisme som styresett for dette fylket?

– Nei, jeg er helt uenig i parlamentarisme i fylkespolitikken. Parlamentarisme betyr at «The Winner takes it all», mens opposisjonen i et slikt system blir helt uvesentlig. Det er ikke et demokrati. Demokrati er at vi drar i lag der det er naturlig, sier han engasjert.

Jon Aasen er matmann. På fjesboka si legger han stadig ut bilder av gode matretter, sjølproduserte medisterkaker og julekaker.

– Kakemanna? Nei, på mi dialekt heter det «julemainna». Julemanna er det jeg baker, humrer Jon Aasen og ønsker god jul.