I etterkant av at Bergmesteren Rausand AS, BMR, presenterte sin konsekvensutredning for deponi for farlig avfall før helga, etterspurte Romsdals Budstikke kommentar fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Helgesen er for tida i Nairobi på FNs miljøkonferanse, og har sendt svar på RBs spørsmål.
– Hva mener statsråden om konklusjonene i KU – noe som overrasket?
– Departementet har nylig fått oversendt konsekvensutredningen for et mulig deponi i Raudsand i Nesset, fra Bergmesteren Raudsand. Innholdet i konsekvensutredningen er ikke vurdert i departementet.
– Daglig leder i BMR uttalte på et folkemøte der KU ble presentert, at det ikke blir noe av deponiet om politikerne i Nesset sier nei – med mindre regjeringa overprøver dette. Hvor sannsynlig er det at regjeringa griper inn på en slik måte?
– Nesset kommune er planmyndighet på vanlig måte og departementet har derfor ikke vurdert om staten skal involvere seg.
– I desember i fjor var det sagt at «Dersom det viser seg at et deponi i Nesset kan dekke de nasjonale behovene for behandling av farlig avfall, vil det ikke være nødvendig at staten involverer seg videre i Brevik.» Hvordan stiller dette seg nå?
– Vi skal vurdere om staten skal ha en videre rolle for å sikre nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall når det foreligger konsekvensutredninger både i Nesset og Brevik.
– Hva er gangen i saka nå, og når vil det bli tatt endelig beslutning?
– Det skal utarbeides en konsekvensutredning også av et mulig deponi i Brevik før vi vurderer behovet for videre statlig involvering. Når det gjelder konsekvensutredning av et mulig deponi i Brevik, skal forslag til planprogram snart sendes på høring. Når planprogrammet er fastsatt skal forslagsstiller, NOAH, lage en konsekvensutredning. Deretter vil departementet vurdere om det er behov for videre statlig involvering, skriver Helgesen.
Vi stilte også noen spørsmål som ikke ble besvart: Vil det være aktuelt å plassere deponi for farlig avfall i Nesset sjøl om det lokalt blir flertall imot?Hvor mye vektlegges i så fall lokalt engasjement for og imot i vurderingen?Hvor mye vil engasjement fra stortingspolitikere (og andre i regjeringa) vektlegges?