1. Gratulerer med ledervervet i Tornekrattet. Hvorfor ville du bli leder i MFKs supportergjeng? Og hvilke reaksjoner har du fått på at du som er fra Fræna skal lede Tornekrattet?

– Det har vel ikke vært et uttalt ønske å bli leder, men medlemmene har signalisert at de ønsket forandring. Jeg og tidligere leder Svein Erik Jenset ble enige med styret om at det var en løsning med et bytte innad, og på årsmøtet ble forslaget vedtatt. Det har ikke vært dramatikk rundt dette. Jeg har vært i reisekomiteen sammen med Randi Heder i tre år, og det skal jeg fortsette med. Men jeg går 100 prosent inn for ledervervet! Jeg er vel den første fullblods freningen som skal være leder, men det tror jeg ikke spiller noen rolle. Tilbakemeldingene har vært gode.

2. Hva er den viktigste delen av lederjobben?

– Å samle folket innom inngang 13. Det må bety noe! Det å legge til rette for samhold og tilhørighet gjennom å motivere folk til å møte opp på kamp er viktig. For å få flere til stadion må vi ut dit folk er og der ungdommen spiller, om det så er Træff, Rival eller Bud. Vi må dra på høyskolen, på skolene, være med MFK på distriktsturne og bli mer synlige i bybildet. Det er viktig å ufarliggjøre det å være supporter. Vi blir ofte sett på som en øldrikkende, høytropende gjeng, men når folk blir kjent med oss ser de at det ikke er sånn. Vi er en sosial gjeng med god humør og hjerte for MFK. Det er klart det også er opp til spillerne å få publikum til stadion. Leverer de en god vare, er det lettere å få med folk.

3. Hvorfor ble du MFK-fan?

– Det er min fars fortjeneste. Han var fotballdommer og aktiv som fotballtrener i min barndom. Fortsatt er han trofast med i Tornekrattet. Han kjørte bil til byen fra Aureosen for å se kamp fra jeg var 7-8 år. Først mange år på gamle stadion, og så på Aker. Det er klart oppmøtet har vært litt av og på, spesielt da ungene var små. Men lidenskapen gjør at du aldri slutter å gå på kamp. Det blåhvite hjertet fortsetter å dunke hardt. Jeg har sjøl dratt med mine egne barn på kamp helt til de spurte «MÅ jeg i dag?» Jeg kan ikke tvinge dem heller. Da dreper man interessen.

4. Hva er det beste du har opplevd med MFK?

– Det beste øyeblikket var jeg ikke til stede på. Dessverre! Det var da vi kvalifiserte oss til Champions League i 1998. Andreas Lund scoret på straffe. «Hva søren skjedde nå? Er det sant?» spurte jeg meg. Tenk at vi fikk spille mot Real Madrid, Porto og Olympiakos. Ellers må jeg nevne det første seriegullet i 2011. Etter 100 år. Jeg har aldri klemt så mange mannfolk noen gang. Og det har aldri vært så mange tøffe karer med tårer i øynene samlet på ett sted. Scoringa til Hoseth i cupfinalen mot «R-K», eller «laget jeg ikke husker navnet på» henger også høyt.

5. Og det verste...?

– Å. Nei. Det må være da «laget jeg ikke husker navnet på» vant seriegullet på Aker stadion og plantet flagget på gressmatta. Det var helt sinnssykt. Det verste som kunne skje. Et hvilket som helst annet lag, bare ikke dem. Det er jo der det ligger. Det skal være rivalisering, og det skal smerte å tape for et sånt lag.

6. Hvordan er forholdet til supporterne fra de andre klubbene?

– Vi blir tatt godt i mot både i inn- og utland. I Trondheim unngår vi helst supporterne. Ellers er det gode historier og vennskapskamper, om det så er i Ålesund, Sogndal eller Kristiansund. Vi har stort sett våre egne plasser hvor vi samles før kamp, men i Sogndal sitter vi på Lægereiden sammen med Sogndal-supporterne, og i Lillestrøm er vi på Martins med Kanarifansen. Vikinghordene og Tornekrattet har et spesielt godt bånd. Vi må også nevne at Tornekrattet Øst samles på Tempest i Oslo på hjemmekampene.

7. Sportspuben 1911 stod i fare for å bli nedlagt, men ser ut til å ha blitt reddet? Hvor viktig er denne for Tornekrattet?

– Den er et samlingspunkt, ikke bare for Tornekrattet, men for den menige mann som er fotballinteressert. Det at Jørn Aase ble direktør på Alexandra var det beste som kunne skje. Svein Erik og to andre i styret har framforhandla en avtale der. Det siste Svein Erik gjorde som leder var at han bidro til å «friskmelde» 1911 for et år. Der gjorde han en fantastisk jobb.

8. Har det vært mye klaging på MFK denne sesongen? De endte jo tross alt på 2. plass og får spille Europacup...?

– Jo. Er vi mette eller? Lidenskapen må jo være at vi skal jage toppresultat år etter år. Vi lå dårlig an på begynnelsen av sesongen, men mobiliserte og reiste oss sakte, men sikkert opp. Fikk inn nye spillere som tok i et tak. Det kan virke som bunnivået i Eliteserien har vært lavere i år enn tidligere. Det har vært mange avgjørende øyeblikk på tampen av kampen. Jeg synes ikke vi har spilt den offensive festfotballen på hjemmebane som vi ønsker. Og vi skulle ikke fått tapene mot Ålesund og Kristiansund. Men vi mobiliserte og reiste oss.

9. Har du spilt sjøl?

– Jeg spilte på Ekko. Sammen med Erling Moe, faktisk. Og mitt siste år som junior spilte jeg med Trond Strande i Malmefjorden. De valgte én vei, jeg en annen.

10. Får du fotballabstinens i MFK-pausen? Og hva er målet for 2018?

– Nei, vi har jo engelsk fotball. Laget mitt er Arsenal. Neste år er drømmen at vi skal plante flagget i Trondheim før poteten er tatt opp i Orkdal.