Et «grovbudsjett» for 2018 var viktig punkt på styremøtet i Helse Møre og Romsdal i Ålesund onsdag.

Som kjent har helseforetaket slitt tungt med økonomien i mange år, og går mot et minus på over 100 millioner kroner i 2017, i forhold til budsjett.

Budsjettet for 2018 stiller krav om en effektivisering på hele 214 millioner kroner. Da er en buffer på 50 millioner kroner lagt inn.

Økonomidirektør Heidi Nilsen viste styret ei liste med punkt for innsparinger, etter drøfting i ulike fora. På følgende områder mener Nilsen at man kan effektivisere for 165 millioner kroner: inntekter, varekostnader, andre driftskostnader, innleie fra vikarbyrå, variabel lønn, og faste stillinger.

- Da gjenstår en restutfordring på 50 millioner kroner, sa Nilsen til styret.

- Forstår ikke hvordan vi skal få det til

Drøftinga i styret uttrykte både optimisme og pessimisme.

Svein Anders Grimstad var skeptisk til om man vil lykkes med et så krevende budsjett:

- Det jeg finner utfordrende, er at det er store tall her. Når vi vedtar et budsjett, må vi ha ståltro på at det er der vi skal ende. Vi sprekker med over 100 millioner kroner i 2017. Så budsjetterer vi med effektivisering på 214 millioner kroner i 2018. Jeg forstår ikke hvordan vi skal få til det.

- Har tillit til at vi kan lykkes

Petter Bjørdal var mer optimistisk:

- Beløpet vi skal effektivisere vil utgjøre 10-12 millioner per måned. Utfordringa er å få på plass 10-12 mill. per måned i et budsjett på 5,6 milliarder. Jeg har tillit til at vi kan få det til - med fokus på bedre ledelse og organisering. Og - jeg ser ikke at vi har noe alternativ. Men fallhøgda er rimelig stor om man ikke lykkes. Så - lykke til.

Økonomidirektør Heidi Nilsen erkjente at det er risiko knyttet til budsjettet.

- Man kan ikke gjøre som før, og tro at ting endrer seg. Man MÅ gjøre noe med den underliggende drifta, sa hun.

Styreleder Stein Kinserdal pekte på at styret  får nesten 6 milliarder kroner fra staten for å drive spesialisthelsetjeneste.

- Det er flere millioner kroner om dagen. Vi kan snakke om krise, men det handler om en svært liten andel. Det handler om en erkjennelse av at ting må bli annerledes. Vi må ikke skusle bort mulighetene som ligger i at små enheter kan få til mye, slik vi har hørt her i dag, sa han, med henvisning til en presentasjon i styretmøtet om et vellykket prosjekt i foretaket.

- Vi kan ikke bare ønske dem lykke til

Styremedlem Gunn Fredriksen uttrykte også optimisme:

- Saka viser at økonomistyringa er i ferd med å bli godt forankret. Tiltakene som foreslås her, er kommet opp etter en analyse av driftssituasjonen - f eks ferieavvikling, som man ikke har lykkes så godt med siste året. Så handler det om endring av pasientstrømmer, som gir mulighet til vedvarende innsparing. Og det er vi allerede i gang med. Så jeg har tro på at det er mulig å få til dette. Men - jeg er bekymret for utgiftene til medisinsk-teknisk utstyr.

Kirsti Slotsvik sa at «vi MÅ lykkes med dette.»

- Og vi kan ikke bare ønske dem lykke til. Vi kan ikke gi oss, men må følge opp dette.

Adm. dir. .Espen Remme sa dette:

- Det er gjennom standardisering, kvalitet og jobbing på tvers av sjukehusa, at vi kan lykkes. Forrige uke var første gang at fagfolk på tvers av sjukehusa innenfor ulike fagfelt, var samlet. Og det er der det meste skjer.

Satsinger i budsjettet - tross at stramt.

Økonomidirektør Nilsen trakk også fram flere positive satsinger i det ellers svært stramme budsjettet. Satsingene er som følger:

* Innføring av pakkeforløp i psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling: 2,4 millioner kroner til gjennomføring.

* Videreutdanning for spesialsjukepleiere: øke med 3,5 millioner kr.

* Lis-utdanning: 1 mill. kr til gjennomføring.

* Forskning: 2,1 millioner kroner

* Klinisk farmasi: 700 000 kroner

* Styrke budsjett til medikament: 10 millioner kroner..