Teater skal more, være medrivende eller det skal skape tilhørighet mellom sal og scene. Og guta’ – dette var blinkskudd! Det er ikke ofte på teater at publikum og aktørene har det så moro i lag at flirepauser oppstår, og at publikum bryter laus og synger med det nebbet de har. Jeg skal være så full av konduite at jeg unngår å nevne konkrete vittighetene og gullkorn fra det fabulerende, eksistensialistiske tankespinnet som popler opp. For publikum skal ha alt til gode, siden dette er selve «julebordpakka» til Teatret Vårt i år.
Tre karer som utad vil ha alt på stell, med jobb, status og dame, det var det det dreide seg om i første runde av «Midt i livet» i 2016. Nå er dame i boks! Eller, er det det?
Noe som virkelig funker i denne forestillingen er involveringen i hvordan gutta pådro seg «dame» og hvordan det så går «på privaten» i små tablåer og heftige, lattervekkende tilbakeblikk. Mesterlig utført i all sin utsøkte enkelhet!
Knut, Thomas og Halvard – spilt av Bjørnar Lisether Teigen, Lars Melsæter Rydjord og Hugo Mikael Skår – er gla’gutter av rang. Men med små sårheter her i livet som ulmer under overflaten. Og de tre klarer å være troverdige både som partykonger og inne i sine bekymringsfulle skall. Kameratene får oss med på allsanger hentet fra Norsktoppens gullalder. Løse i snippen, men også med nærvær og fokus. De hopper inn og ut av roller og prater med folk de kjenner igjen i salen, og hverandre. - Hvem er du? Hvor er skjerfet ditt?
Slik metaspill er noe vi kjenner igjen fra Woody Allen på sitt beste, og så vel Marx Brothers som Herreavdelingen blafrer i bakhodet mitt. All honnør til forfatter Bjørnar Lisether Teigen for hans mange tanke- og ordspill midt i livet. Utrolig fengende sanger komponert av Jonas Høgseth og. NRK, spill disse!
Manager, sjåfør og boblekopp Olav Hesthagens ånd ruger over det hele. Rydjord igjen, nesten som en romsdalsk slektning av Kjellen. På premieredagen fyrte han opp publikum allerede ute i foajeen. Og vi gjorde som han befalte; «holdt han der». Dette funket som rakker’n!