De har gjort det! Fylkespolitikerne har løftet Møre og Romsdal til et nytt nivå de siste ti-tolv åra med bedre skoler og veger. Nå kryper gjelda oppover pipa. Et økonomisk undervannsskjær lurer. Det heter elektriske ferjer.

Vi er kravstore, vi som bor i Møre og Romsdal. Vi vil ha flere ferjeavganger, mer asfalt på vegene, flere tunneler, moderne videregående skoler og bedre busstilbud. Og vi har ikke hatt ei eneste våkenatt med bekymringer rundt økonomien til fylkeskommunen. Hvorfor skulle vi miste nattesøvnen? Det går jo så det suser. Politikerne våre leverer.

Et gedigent løft

Ser vi tilbake på de siste ti-tolv åra, har politikerne i fylket bygget det som kalles infrastruktur; altså veger, ferjesamband, videregående skoler til et nivå Møre og Romsdal aldri har sett. Mange husker fylkesveger med grusdekke. Nå er vegene belagt med asfalt. Kort og godt et gedigent løft på infrastruktur.

Milliardbeløp på skoler

Standarden på de videregående skolene er hevet mange hakk. Lokalt i Romsdal er Molde videregående skole bygd ut og ferdig oppgradert, Rauma videregående skole likedan, Gjermundnes er påkostet, men ikke ferdig oppgradert, og om ikke lenge står den største videregående skolen i vårt område, Romsdal videregående skole ferdig i helt ny utgave. Prislappen for sistnevnte nærmer seg en halv milliard kroner.

En etter en er også skolene i Kristiansund og Ålesund fornyet – eller skal fornyes.

Det store skoleløftet handler om at ungdommene skal få moderne lokaler tilpasset dagens og morgendagens forventninger til læring og kompetanse.

Bygger sammen et fylke

Den andre store satsingen – samferdsel – begrunnes med at politikerne vil bygge sammen Møre og Romsdal, for å gjøre det lettere for folk å reise til og fra jobb, for næringslivet å transportere varer og for folks private reiser.

Satsingen har kostet. Og vil koste. Nei, vi kan ikke sammenlikne pengebruken i Møre og Romsdal fylkeskommune med "Luksusfellen", for fylkeskommunen har betalt regningene ved forfall. Oppskriften politikerne har fulgt, er å låne penger. Med lav rente er det jo nesten gratis å låne noen hundre millioner kroner, for ikke å si noen milliarder.

Gjelda vokser og vokser

For 11 år siden, i 2006, fikk fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik og nestsjefen Willy Loftheim rynker i panna da lånegjelda til Møre og Romsdal fylkeskommune rundet 0,8 milliarder kroner. Men politikerne ga gass. I 2007 var lånegjelda 1,3 milliarder kroner, i år passerer gjelda 4,7 milliarder kroner, neste år øker gjelda til 6 milliarder kroner og i 2021 settes ny "all time high" med 7,3 milliarder kroner.

Hvert år maner fylkesrådmann Guttelvik til forsiktighet med å ta opp nye lån. Ambisiøse politikere sier seg enig, men ender med å vedta nye investeringsprosjekt som finansieres med lån.

Og det har jo gått utmerket. Takket være lav rente, gode skatteinntekter og økte pengeoverføringer fra Fru Stat.

Fylkesrådmannen forteller at det ikke er noen signal som tyder på at renta vil gjøre noen byks opp de kommende fire åra. Men prinsippet om å vise forsiktighet og la risikoen være så lav som mulig, fordrer at fylkesrådmannen må ha stram slipsknute når han snakker økonomi med politikerne.

Skyer på himmelen

Finnes det ingen skyer på fylkeskommunens himmel? Jo da, hvis man vil flytte blikket fra sola til skydekket. Her er noen:

1. Mange av fylkesvegene skriker etter vedlikehold. Etterslepet på vedlikehold ser helt umulig å få bukt med på mange år, hvis ikke Fru Stat drysser mer penger over fylket.

Det snakkes om rundt 1.200 bruer, med smått og stort, som skal sjekkes, repareres og betales.

2. Tunnelene er et kapittel for seg. Tunnelene skal gjøres sikrere, lysere, tørrere og med moderne kommunikasjonsutstyr. Regnestykket for å renovere Fannefjordtunnelen på fylkesveg 64, este ut til mer enn det dobbelte av første prisoverslag, og endte på rundt 200 millioner kroner. Nå står Godøytunnelen på Sunnmøre for tur. Den er 1,1 kilometer lengre enn Fannefjordtunnelen, men vil trolig koste 400 millioner kroner å renovere. Flere tunneler står for tur.

3. Det grønne skiftet. Møre og Romsdal skal bli enda mer miljøvennlig. Når nye ferjesamband lyses ut på anbud, skal ferjene være elektriske. Det vil koste penger. Mye penger.

Elektriske ferjer

Hvor kostbar overgangen til elektriske ferjer blir, får fylkeskommunen svar på når første luka i adventskalenderen åpnes. 1. desember åpnes anbudene for "Nordmørspakken" – fire ferjestrekninger på Nordmøre. I tur og orden skal deretter Romsdalspakken og Sulapakken for el-ferjer ut på anbud.

Spenningen knytter seg til hvor mye fylkeskommunen må betale i mellomlegg mellom pengesummen man får fra Fru Stat og summen det vil koste å få elektriske ferjer. Mellomlegget må Møre og Romsdal dekke med egne penger. Da er vi ved kjernen: Reservene fylkeskommunen har i bakhånd, på fond, vil være halvvegs oppbrukt etter 2018.

Politikerne i fylket står foran et vegkryss: Skal de fortsette satsingen på infrastruktur, mye betalt med lånte penger, og håpe det går bra? Skal de dempe investeringslysten? Eller tvinges de til å diskutere det som oppfattes som et politisk banneord i dette fylket: Desentralisert struktur, for eksempel i skolesektoren?