1. Gratulerer med å ha ledet de danske fotballgutta til VM! Et obligatorisk spørsmål nå blir vel «hvordan føles det»?

– Takk! Jo, det føles godt. Det har vært en toårig reise som ble avsluttet på tirsdag. Vi har nådd et viktig mål.

2. 1. desember trekkes gruppemotstanderne. Hvem håper du å møte?

– Så lette lag som mulig! Jeg håper vi møter Russland, England og Panama. Russland er seedet som nummer en fordi de er vertsnasjon, men de er lavere på rankingen enn oss, så dem kan vi slå. Panama kvalifiserte seg etter å ha slått ut USA. Dem skal vi ta. England er det bare kult å møte. Hvordan det går er veldig avhengig av hvilke lag vi trekker. Spania havnet i toergruppa, de håper jeg vi unngår.

3. Du er en av få fotballtrenere som har ledet lag i tre forskjellige land til seriegull, og du har flere meritter på cv-en. Hvordan rangerer du kvalifiseringen til VM i din trenerkarriere?

– Det er det største jeg har gjort som trener. VM er bare hvert fjerde år, og det er vanskelig å kvalifisere seg. Det er hard konkurranse, et skikkelig nåløye. Vi måtte ut i playoff og spille to kamper, da kan mye skje. Jeg er heldig som har fått med meg alt, cupgull, Champions League, europaligaen, seriegull, selv om det nesten er en formalitet hvis man er en stor klubb.

Med VM følger det mye ståhei, både i oppkjøringa og under selve mesterskapet. Det blir en stor opplevelse. Snart skal jeg til Moskva på trekning og ned til Svartehavet for å se på basecamp.

4. Sønnen din, Bendik, sendte deg en til-lykke-hilsen som mange har sett på nett. Så du den før kampen?

– Ja, han sendte meg en link. Han er en mester i å snakke dansk, etter å ha studert i Danmark i fire år. Han snakker omtrent bedre dansk enn danskene sjøl. Det var artig, det. Hyggelig med hilsener fra de mange danskene i Molde. Og artig med hilsen fra Ole Gunnar. Vi har hatt god kontakt gjennom mange år. Jeg har hatt ham som spiller, og følger med ham som trener.

5. I fotballen er hukommelsen ofte kort, man kan hylles en sesong, men får man en dårlig sesong, er det over og ut som trener. Hvordan er det å takle det? Har dette endret seg gjennom din tid som trener?

– Det kan være slitsomt. Fotballens verden er som en berg og dalbane. Man kan ta feil avgjørelser, dommeravgjørelser kan spille inn, skader på spillere kan kullkaste alt. Dette er en del av gamet. Man må lære å takle motgang. Medgang er ikke vanskelig, selv om man må passe seg, man kan fort bli narsissist. Det er små marginer, og jeg har opplevd begge deler. Akkurat nå er jeg takknemlig for at ting går min vei, men jeg blir trist når jeg ser kolleger som må gå fra jobbene sine. Betingelsene og kravene for å oppnå resultater har blitt tøffere med åra. Noen ganger er tålmodighet mangelvare, og det er trist når man ikke får nok tid til å bygge opp laget.

6. Du prøvde å legge opp i 2002 og 2013. Pausene var henholdsvis to dager og åtte måneder lange. Når legger du trenerkarrieren på hylla for godt?

– Hehe, det skal jeg ikke si noe om nå. Jeg skal hvertfall være i Danmark til 2020, og være med å arrangere EM. Så får vi se hva som skjer framover. Jeg er glad hver dag jeg står opp og kan holde på med dette.

7. Er det noen som har kalt deg Kongen av Danmark etter VM-bragden?

– Hahaha. Kongen av Danmark er vel et drops? Jeg fikk det av bestefar da jeg var liten. Jeg husker at det var et veldig godt drops. Om han var forutseende? Kanskje det!

8. Hvorfor lykkes Danmark og ikke Norge i fotball? Innbyggertallet er ikke så ulikt?

– Jeg tror det handler om tradisjon og kultur. Fotball er nasjonalidretten til Danmark. I Norge stjeler vinteridretten mye av oppmerksomheten. Om danskene ikke har sommer året rundt, har de i hvert fall ikke snø.

9. Du var kjent som en hardhaus da du sjøl spilte fotball. På Wikipedia står det at du fikk slått ut flere tenner, du endte med til sammen 60 sting i hodet og 25 sting på resten av kroppen i løpet av karrieren din i England. Var fotballen fysisk tøffere før?

– Stod det det? Fantastisk. Nei, Wikipedia skal du ikke stole på altså, haha. Men det ble noen sting, ja. Det var sånn den tida. Vi hadde ikke med oss feltsykehus med fysioterapeut og leger den gangen. Da ble vi sydd i pausen, lappa sammen, og sendt ut på banen igjen. De tillot hardere taklinger den gangen. Sånn sett har det gått framover. Underlaget og utstyret har også blitt bedre.

10. Du har leilighet og familie i Molde. Hva gjør du for å kople av?

Og hva synes du om årets MFK-sesong?

– Det er hit jeg reiser når jeg skal ha fred og ro. Jeg slapper av, besøker venner og familie, tar meg en kaffe. Og så går jeg på stadion, selvfølgelig, der jeg treffer de gamle lagkameratene mine.

Jeg synes det er en flott prestasjon av Molde å ligge som nummer to. Samtidig mener jeg folk blir litt for lett kritisk. Det er ikke lenge siden de gjorde det godt i Europaligaen, og gikk seirende ut av gruppa foran Fenerbahce, Ajax og Celtic. Alle som bor her bør være takknemlige for laget som markedsfører byen hver dag. De er flotte ambassadører for Molde by.