MOLDE: Strømmen av pendlere har tatt noen nye retninger de siste to åra. Molde merker at nedgangen i antall jobber slår direkte ut på innpendlingen til byen.

En sammenstilling Romsdals Budstikke har foretatt basert på fylkesstatistikken for Møre og Romsdal, viser at Molde i løpet av to år, fra 2014 til 2016, har fått 461 færre pendlere fra de nærmeste nabokommunene.

Kraftigst reduksjon av pendlere er det fra Fræna til Molde. 114 færre innpendlere på to år. Fra Gjemnes har det blitt 67 færre innpendlere til Molde. Fra Rauma 51 færre, fra Nesset 47 færre og fra Eide 44 færre innpendlere til Molde.

Store selskap har nedbemannet

– Molde har vært senter for arbeidsplasser i hele regionen. Det har vært anerkjent. Så kjenner vi til at når store selskap reduserer virksomheten, rammes både vertskommunen og omlandskommunene, slik som da National Oilwell Varco nedbemannet. Vi ser også et mønster ved at virksomheter som har mistet arbeidsplasser, er dem som er eid andre steder fra. Lokalt eide bedrifter har ofte fått muligheten til å snu seg om og se nye muligheter for jobbskaping, sier Olav Gjerland, styreleder i Molde næringsforum, til Romsdals Budstikke.

Ålesund har vekst

Pendlermønsteret inn til Molde skiller seg fra Ålesund. Ålesund trekker til seg stadig flere pendlere, særlig fra de nære nabokommunene Giske, Haram og Skodje. Derfra er det nå 119 flere pendlere til Ålesund enn for to år siden. Giske er Ålesunds største innpendlerkommune med 1.921 pendlere.

Flere fra Rauma til Ålesund

Et interessant trekk er det at mange arbeidspendlere fra Rauma, har funnet arbeid i Ålesund. I løpet av to år har antall pendlere fra Rauma til Ålesund nesten doblet seg, fra 39 til 70. Samtidig har antall pendlere fra Rauma til jobb i Molde sunket fra 296 til 245. Tallene viser at Ålesund er i ferd med å bli et reelt arbeidsmarked for Rauma.

For Moldes del viser utviklingen at innpendlingen går ned fra 24 av fylkets kommuner. Men det finnes unntak: Fra Kristiansund er det nå 27 flere som pendler til jobb i Molde enn det var to år tidligere. 256 personer pendler fra Kristiansund til Molde.

Pendlingen til Kristiansund

Kristiansund har opplevd mye av det samme som Molde: Når tallet på arbeidsplasser har gått ned, slår det direkte ut på innpendlingen fra nabokommunene.

Fra de fire største innpendlerkommunene til Kristiansund; Averøy, Tingvoll, Aure og Smøla, gikk antall arbeidspendlere ned med 85 på to år. Kraftigst nedgang hadde Kristiansund fra Tingvoll og Smøla.

Pendlingen fra Eide og Gjemnes til Kristiansund har holdt seg stabil. Slår man sammen antall pendlere fra Eide og Gjemnes, er det 147 som pendler til jobb i Kristiansund. Fra de samme to kommune er det fire ganger så mange, 641, som pendler til jobb i Molde.

Tid for samarbeid

– Byene skal være motorer i hver sin region. Hva kan byene gjøre for å skape flere arbeidsplasser?

– Nå har tida kommet for å bygge bruer mellom Molde, Kristiansund og Ålesund. Vi trenger hverandre, og å ikke opptre som konkurrenter i enhver sammenheng. Ett eksempel: Høgskolen i Molde vil ekspandere, og bidra til å skape nye og større utdanningstilbud i Kristiansund. Det er bra. Folketallsutviklingen i hele fylket er en tankevekker. Gjennom godt samarbeid har vi mye bedre grunnlag for å lykkes med å skape arbeidsplasser og få tilbake en positiv utvikling, sier Olav Gjerland.

Har trua på gründerne

– Ålesund har vekst. Molde stagnerer. Hvordan skal Molde komme inn på samme gode utvikling som Ålesund?

– Vi må støtte opp rundt alle positive krefter. For eksempel Ikuben som kan bli en meget interessant tilleggsmotor. Et annet eksempel: Fiskeoppdrett på land. Mange virksomheter har en sterk gründerånd. Satsingen på nyskapinger og utvikling av eksisterende bedrifter kommer helt sikkert til å betale seg, mener Olav Gjerland.

– Vi må støtte opp om alle positive krefter, for eksempel Ikuben. Gründerånden i Molde er så bra at vi kommer sterkt tilbake med nyskaping og jobbskaping, mener styreleder Olav Gjerland i Molde næringsforum. Foto: ERIK BIRKELAND